Fri fra fordømmelse

Fri fra fordømmelse

Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. Rom. 8, 1. Det er usigelig stort at det er et sted i denne onde verden, en kan være fri fra fordømmelse. Skriften har lagt alt inn under synd, Gal. 3, 22, og hele verden ligger i det onde. 1. Joh. 5, 19. Lever man i bevisste synder, er en under fordømmelsen. Denne fordømmelse er en fri fra, når en er i Kristus Jesus. Derfor er det veldig stort å være i Kristus, slik at en har del i denne frihet. En from biskop som levde på 1600 tallet, skriver om Rom. 8, 1 omtrent slik: «Det må bli nytt liv som troens nødvendige frukt, for å få den fulle nådes kraft til frihet fra fordømmelse.»

Så lenge en er kjødelige småbarn i Kristus, 1. Kor. 3, 1, har en ikke del i denne herlige frihet. En må ved de lover Gud har tilveiebragt, ved Kristi legem, komme vekk fra barnestadiet, fra melken, og over til fast føde. Det går lovmessig for seg. En kan ikke hoppe over lovene i Rom. 7, og si det er trelldom, og tro en er i Kristus og fri fra fordømmelse. Det er å leve i et bedrag. Det gis ingen frihet fra synd, uten ved troens lydighet.

Det er livets Ånds lov som frigjør fra den bevisste synd, Rom. 8, 2, og det er når en med sitt sinn tjener Guds lov at en frigjøres stadig mer fra den ubevisste synd. Rom. 7, 25 og 8, 13.

Å være i Kristus er å være i alle visdommens og kunnskapens skatter, for de er skjult tilstede i ham. Kol. 2, 2—3. Derfor blir en etter tiden «lærer», Hebr. 5, 12, og en får del i urim og tummim 5. Mos. 33, 8—9, lys og fullkommenhet. Når en er i Kristus kan intet hindre en i å nå frem til manns modenhet og til aldersmålet for Kristi fylde. Efs. 4, 13.

Det er bare som voksne og ikke som småbarn i Kristus en kan ta imot og forvalte evangeliets uransakelige rikdom. Paulus arbeidet for at alle skulle få del i Kristi fylde. Hva ligger det ikke bare i det ene uttrykket: «Kristi fylde?» Ser vi noe uendelig stort i det? Er vi blitt grepet av det, så at vi alltid har det i tankene? Er vi i Kristus, som borgere av en ny verden, da taper det synlige mere sin makt og vi gleder oss over den tilkomne verden. I vårt indre er de sterke bånd som bandt oss til vårt eget løst, så vi ikke eier noe, men forvalter alt for Gud.

«Den som sier at han blir i ham, han er og skyldig å vandre således som han vandret.» 1. Johs. 2, 6. Han levde bare for andre, elsket alle, og gav sitt liv inntil siste blodsdråpe. Den Kristi kjærlighet vi har må stadig tilta i varme, forat det kan skje en utvikling i oss til Kristi bilde. Da forblir en i Kristus likesom grenen i stammen. En har gjennomgått renselse på kjød og ånd, og suger saft og kraft fra vintreets rot og fedme. Herlige hvilested å være i Kristus uten fordømmelse.