Det som ennå ikke var sett

«Det som ennu ikke var sett»

«Ved tro bygget Noah, varslet av Gud om det som ennu ikke var sett, i hellig frykt en ark til frelse for sitt hus, ved den fordømte han verden og ble arving til rettferdigheten av tro.»

Det som ennu ikke var sett, var at det skulle regne. Før var det bare steget opp en damp av jorden og vannet hele jordens overflate. 1. Mos. 2, 6. Alt kjød hadde fordervet sin vei, men Noah var en rettferdig og ulastelig mann blant sine samtidige, og han fant nåde for Herrens øyne. 1. Mos. 6, 8—9. Ved denne nåde satte han seg ikke med hendene i skjødet og ventet på at Gud skulle redde ham. Nei, ved den nåden fikk han et oppdrag, han begynte å arbeide på sin redning.

Dette er skrevet oss til forbillede. 1. Kor. 10, 11. Det vi er varslet om, er å bli opprykket før undergangen — vreden — kommer over den ugudelige. 1. Tess. 4, 16—17 og 5, 3—11. Noah hørte ikke bare et rykte eller antok en lære, men han ble varslet. Han fikk åpenbaring av Gud, og åpenbaringen gjorde at han begynte å arbeide på sin frelse. Han trodde og var lydig. «Han gjorde i ett og alt som Gud hadde befalt ham.»

Mange har mottatt en lære om opprykkelsen og tror på den, men de har også mottatt en lære om «nåden», som sier at de kan ikke og må ikke arbeide på sin frelse, for vår frelse er tilveiebrakt av Gud på korset. Det er bare nåde, og vi skal ingenting gjøre. Dermed er de ved en falsk nåde hindret fra, som Noah, å arbeide på sin frelse. Nesten alle troende lever i et bedrag, som ved sin tro på nåden gjør dem udugelige til å arbeide.

Noah var lydig og begynte å arbeide. Paulus fikk «apostelembede for å virke troens lydighet blant alle hedningefolkene til hans navns ære.» Rom. 1, 5. Og han formaner: «Så arbeid, ikke bare som i mitt nærvær, men nu meget mere i mitt fravær, på eders frelse med frykt og beven, for Gud er den som virker i eder både å ville og å virke til hans velbehag. Gjør alt uten knurr og tvil, forat I kan være ustraffelige og rene, Guds ulastelige barn.» Fil. 2, 12—15.

Vi har Noah som forbillede. Gud virket, og Noah gjorde i ett og alt uten knurr og tvil hva Gud virket. At Gud varslet Noah og begynte å virke, var den sanne nåde fra Gud. Slik blir det når vi står i den sanne nåde, da kan vi legge all vinn på i vår tro å vise dyd, og vi kan få del i guddommelig natur. 1. Pet. 5, 12. 2. Pet. 1, 3—13.

Svært få er kommet i den forbindelse med Gud at han kan varsle dem, slik at de begynner å arbeide på sin frelse. De har bare mottatt en lære og gjør seg ikke rede til bryllupet, men istedet for det er de veldig interessert i å forutsi tiden for opprykkelsen. Åp. 19, 7—8. De trøster seg til at bryllupsdrakten ligger ferdig og venter på dem, og tenker ikke på brudedrakten av fint lin, som er de helliges rettferdige gjerninger. De overser helt formaningen: «Og hver den som har dette håp til ham, han renser seg selv, likesom han er ren.» 1. Joh. 3, 3. Og likeså Paulus’ formaning til dem som hadde håp om å bli opprykket: «Forman derfor hverandre, og oppbygg den ene den andre, som I og gjør!»

Skulle de som bare har mottatt en lære om opprykkelsen, begynne å arbeide på sin frelse, ville det bli lovtrelldom for dem. De roper også trelldom når de som er varslet av Gud, taler om å arbeide på sin frelse. I hellig frykt arbeidet Noah, og uten tvil gledet han seg i håpet om å redde seg og sitt hus.

Slik og med oss, så mange som er varslet av Gud. Når vi kjenner at Gud virker å ville og å utrette, da øker håpet og gleden, for vi vet at vi er under nåden. All knurr og tvil forsvinner, og arbeidslysten øker. En særlig hjelp har vi også i disse dager når vi ser at det som Jesus forutsa, går i oppfyllelse, og vi vet at vår forløsning er nær. Luk. 21, 28—36.