Skaperen, skapelsen, det skapte og en ny skapning!

Skaperen, skapelsen, det skapte og en ny skapning!

Da Gud skapte alt sammen, foregikk det ganske enkelt ved å befale: «bli» dette og hint, og straks stod det der. Han gjorde alt hva ham behaget, ifølge sin allmakt.

«Du har skapt alle ting, og fordi du ville det, var de til, og ble de skapt.» Åp. 4, 11.

Vår Far i himmelen, Skaperen, tilkommer all pris og lovsang, ære og tilbedelse (beundring). «Skal vi da ikke meget mere være lydige mot åndenes Fader, så vi får leve?» Hebr. 12, 9. Ikke å lyde ham i ett og alt, er vel det mest urimelige og meningsløse som eksisterer!!! — —

Istedenfor å lyde Ham, tjene, lovprise og tilbede Ham, har de aller fleste mennesker det slik som det står i Rom. 1, 25: «De som byttet Guds sannhet bort mot løgn, og æret og dyrket skapningen fremfor Skaperen, han som er velsignet i evighet, Amen.»

I mer eller mindre grad har også de aller fleste troende det slik. De beundrer (tilber) så og si alt mulig av det skapte, i stedet for å beundre eller tilbede Gud, og derfor adlyde ham, og bøye seg i støvet for ham, og for hans skapende ord! Les f. eks.: Esaias 2, 7—22, og 3, 16—24.

Meningen med disse ord kan alle mennesker forstå, hvis de var interessert i det! Det er meningsløst å beundre det skapte. Det hadde jo ikke eksistert noe av det hvis ikke den allmektige Skaper hadde skapt det. «Herren, din Gud skal du tilbede» (beundre)!!! Matt. 4, 10.

Den aller meste beundringen av det skapte kommer av tankeløshet. Men galt er det i alle fall! Og virkelig tilbedelse av Gud og Skaperen er det nok sørgelig lite av! Må det bevisst bli langt, langt mere!

Det underlige ved skapelsen er at Gud bare behøvde å si ett eneste ord: «Bli!» og straks stod det der! —

Og nå i den nye pakts tid, er Gud i ferd med nyskapning i vårt indre. Men de fleste troende er nok ikke i det hele tatt oppmerksom på dette. De tror ikke noe på det, og derfor er det fremmed for dem.

Når vi tror det, så skaper han, akkurat som han skapte fra begynnelsen, ved sitt «bli», og så blir det akkurat som vi tror. «Deg skje som du tror», går i oppfyllelse.

Det som gjelder, skrev Paulus, er: «bare en ny skapning.» Altså intet annet! Gal. 6, 15. Og i 2. Kor. 5, 17 står det helt avgjort. «Dersom noen er i Kristus, da er han en ny skapning.» Da vandrer han i et nytt levnet. Rom. 6, 4.

Og i Efes. 2, 10 står det at vi er «skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger.» — «I som har avkledd eder det gamle menneske med dets gjerninger, og ikledd eder det nye som fornyes til kunnskap etter sin Skapers billede.» Kol. 3, 9, 10. Her står det først at det er skapt noe, og dernest at det etterhvert skapes mere. Det skjer altså en fortsettende nyskapning, som fra begynnelsen. — Og når dette ikke skjer, hvilket er det alminnelige, da er det helt avgjort at man ikke ennu er blitt en ny skapning i Kristus Jesus. —

Man kan ikke beholde det gamle menneske med dets gjerninger, og samtidig ikle seg et nytt menneske. Enten det ene, eller det andre, ikke begge deler! —