Det indre liv

Det indre liv

«For dersom I lever etter kjødet, da skal I dø, men dersom I døder legemets gjerninger ved Ånden, da skal I leve.» Rom. 8, 13.

Her nevnes synden, den bevisste og den ubevisste — den synd som ens bevisste jeg har vært med på å gjøre, og den ens bevisste jeg ikke har visst om før etterpå. Rom. 7, 15.

For så sant vi ble forlikt med Gud ved hans sønns død da vi var fiender, så skal vi så meget mere bli frelst ved hans liv etterat vi er blitt forlikt. Rom. 5, 10.

Skal denne frelse lykkes, må en ha seier over kjødets åpenbare gjerninger, Gal. 5, 19, og ha legemets gjerninger, Rom. 8, 13, under kontroll, så de dødes etterhvert som de åpenbares.

Det er på det sjeliske plan kampen foregår. Jesus sa: Nu er min sjel forferdet. Joh. 12, 27. Fristelsene møter sjelen gjennom de fem sanser, men ved å akte seg som død for synden, mister den sin makt. Dette er denne «så stor en frelse», Hebr. 2, 1—3, som vi formanes til ikke å drive bort ifra.

«Men i det annet telt går bare ypperstepresten inn én gang om året, ikke uten blod, som han bærer frem for seg selv og for folkets forseelser, idet den Hellige Ånd herved gir dette tilkjenne at veien til helligdommen ennu ikke er åpenbaret sålenge det forreste telt ennu står.» Hebr. 9, 7—8. — Så lenge den Hellig Ånd gjennom samvittigheten har noe å peke på, så er en ikke kommet lenger enn i det forreste telt, og da er en ikke ulastelig. 1. Tim. 3, 10. En vet noe med seg selv. 1. Kor. 4, 4, og samvittigheten må renses for å kunne tjene den levende Gud. Hebr. 9, 14. Vårt mål er ikke bare en renset samvittighet, men å fullføre helliggjørelsen og å fullende vårt løp. 2. Kor. 7, 1. Filp. 3, 14.

Sjelen uttømmes når en fullkommen etter samvittigheten tjener Guds lov med sitt sinn, Rom. 7, 25, og en ser den annen lov i lemmene, og døder legemets gjerninger ved Ånden. Hvis en slår seg tilro med bare en god samvittighet, uten å gå inn i ofringen av legemet, Hebr. 10, 5, Rom. 12, 1—2, forblir en menneskelig i all sin ferd — sjelen blir ikke uttømt. Den som finner sitt liv, skal miste det, Mat. 10, 39. Kampen foregår mot det sjeliske, men frukten blir en levendegjort ånd. 1. Pet. 3, 18. Samvittigheten gir en god grunnvoll å stå på når den er ren, men levendegjørelsen av menneskeånden vet den intet om. Den foregår ved å døde legemets gjerninger.

Vår himmelske yppersteprest er tatt iblant mennesker og innsatt for mennesker til tjeneste for Gud. Hebr. 5, 1. Denne tjeneste er kostelig i Guds øyne. Forlikelsens tjeneste er bare begynnelsen, det er yppersteprestens midlertjeneste på den nye og levende vei inn i helligdommen som er gudsfryktens store mål.

Gud er mektig til kraftig å styrke den hvis hjerte er helt med ham, 2. Krøn. 16, 9, så vi finnes der hvor den skjulte manna er, for alle dem som seirer. Åp. 2, 17.