For en herlig forlystelse!
«Så skal I forlyste eder ved hennes (Jerusalems, menighetens) herlighets fylde!» etter gammel norsk overs. —
Dette er altså Guds vilje, vårt himmelske kall, forkynt av den veldige profet Esaias, hundrevis av år før Jesu Kristi komme!
Frelsen dreier seg altså om usigelig meget mere enn benådning og syndenes forlatelse!!! — Men hvem trodde vel det budskap han hørte? spør han i Es. 53 kap.
For hvor mange er det vel blitt åpenbaret at det dreier seg om noe så usigelig stort og herlig som å nå til å forlyste seg ved en herlighets fylde her på jorden midt i den levende Guds menighet, slik som vi ved Guds veldige nåde opplever det midt iblant oss?! — Denne herlige fylde består ikke i noe jordisk eller sjeliske følelser, men i delaktigheten i guddommelig natur, 2. Pet. 1. kap., i alle de mangfoldige Kristi dyder, i håp, tro, lydighet, i Kristi kjærlighet, i Åndens samfunn og enhet, i sannferdighet og personlig rettferdighet, saktmodighet og ydmykhet, i barmhjertighet, tålmodighet og langmodighet med alle andre, i hellighet og renhet i all slags betydning, i alle slags situasjoner, slik som vi nøyaktig kan lese om det i evangeliene (f. eks. i bergprekenen!) og i apostlenes innholdsrike brever, og slik som det ble forutsagt av profetene.
Og nettopp derfor må jo evangeliets rette forkynnelse vesentlig dreie seg om all denne herligheten, 1. Pet. 2, 9, hvilket det i alminnelighet slett ikke gjør! —
I samme kapitel, vers 19, står det derfor: «Og de skal kunngjøre min herlighet blant hedningefolkene.» Les de ca. 150 skriftsteder i bibelordboka under: Herlig, Herliggjort, Herliggjøre, Herlighet, så blir du ikke i tvil om hva det dreier seg om! —
I 1. Tim. 1, 11 får vi også klar beskjed om dette: «Evangeliet om den salige Guds herlighet!»
Evangeliet er det usigelige glade budskap om, at vi mens vi er her i utlendigheten, er kalt til å få del i Guds egen herlighet, ja i en fylde av den! Eller med andre ord i hans eget sinn og vesen! —
Nesten ikke til å tro — men dog absolutt sant. —