Ja og amen

Ja og amen

«For så mange som Guds løfter er, i ham har de sitt ja, derfor får de og ved ham sitt amen, Gud til ære ved oss.»

Ethvert løfte har sin betingelse, og ethvert løfte fikk sitt ja i Jesus. «Se, jeg kommer — i bokrullen er det skrevet om meg — for å gjøre, Gud, din vilje.» Jesus kom for å oppfylle loven og profetene. Alt som stod i bokrullen, fikk sitt ja i ham, men ikke bare sitt ja. Det fikk og sitt amen. Han sa på korset: «Det er fullbrakt.» Han var blitt fast ved sitt «ja» inntil det var «fullbrakt». At han stod opp fra de døde, beviste hans «amen». Rom. 1, 4. Han hadde beseiret døden — løftene var oppfylt.

Vi kan spørre hva som er imellom hans «ja» og hans «amen»? Jo, der ligger den nye og levende vei som går igjennom forhenget, som var hans kjød, det han hadde fått del i likesom barnene. Hebr. 2, 14 og 10, 19—20. Den veien innvidde Jesus. Mellom ja og amen er det lidelse i kjødet. Vil man ikke lide i kjødet, slik som Jesus gjorde, kan en ikke bli ferdig med synden. 1. Pet. 4, 1—2.

Det har gått svære vekkelser over mange steder, hvor hundreder og tusener har sagt ja til Jesus, men når de ved det «ja» kommer inn i lidelser, sier de: «Nei.» De faller i fra sitt ja. Istedenfor å bli fast ved sitt ja og lide i kjødet, og ved tro og tålmodighet oppnå løftene, så begynner de å leve etter kjødet. Hebr. 6, 11—12. Deres «ja» fikk aldri sitt «amen».

Her gjør mange predikanter en stor synd imot dem som hører. De taler gripende om herligheten vi kan oppnå ved tro, men de skjuler veien — lidelsen i kjødet — for å få løftene oppfylt. De gjør ikke som Jesus, som lot folket få vite om betingelsen for å være hans disippel, så de kunne beregne omkostningene. Luk. 14, 25—33. Da visste de hva de sa ja til. Men i alminnelighet er det om å gjøre for predikantene å få vekkelse, og de teller hvor mange som har sagt: ja, men snakker aldri om de blir stående eller ei. Slike vekkelser blir på menneskelig vis.

«Da jeg nu altså ville dette, gikk jeg da kan hende lettsindig frem? eller hva jeg foresetter meg, foresetter jeg meg det på kjødelig vis, så at der hos meg skulle være både ja, ja og nei, nei?» — Det viser seg at mange mennesker tar sitt ja lettsindig, og så fort lidelsen kommer, går de fra sitt ja. De oppnår aldri løftene. — Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, såfremt vi lider med ham, forat vi også skal herliggjøres med ham. Rom. 8, 17. Da blir Jesu verk til ære for Gud «ved oss».