Levende tro på Ordet

Levende tro på Ordet

Av naturen er vi først og fremst vantro mot Ordet. Dernest er vi sendrektige til å tro det. Det tar gjerne sørgelig lang tid før troen på alle livets ord blir levende, slik at man er istand til å tilegne seg personlig hva de sier, så man selv blir slik som Ordet uttrykker det. —

Vi er etter kjødet så ødelagt at vi møter nesten hvert livets ord med vantro, ja til og med i den betydning at det er en selvfølge at det aldri kan bli fullt og helt med meg slik som Ordet sier. —

Fra begynnelsen av, er vi rene professorer i vantro mot Ordet! Det er vanskelig å tro at Gud elsker oss i den grad høyt, at han vil gjøre noe så usigelig stort og herlig i oss her i utlendigheten slik som Ordet virkelig uttrykker det. Man er som besatt av vantro!!!

Men når et forkrenkelig menneske forteller noe, da er man snar til å tro det, selv om det praktisk talt nesten aldri er helt sant, og ofte er helt feilaktig! Da er man professor i tro på menneskeord, som man ikke burde stole på. — Man er altså helt bakvendt og bør derfor omvende seg radikalt! —

Istedenfor å tro Ordet så det kan gå i oppfyllelse, forsøker man å greie det selv, uten å tro Ordet, og får således ikke erfare sannheten av de herlige Guds ord.

Når man f. eks. skal lære tysk, står det skrevet i læreboka at «jeg er» heter «ich bin», og man tviler ikke på det. Men man har så å si mere grunn til å tvile på det, enn å tvile på Guds herlige, velsignede sterke ord, trass i at dette i tyskboka også er sant. —

Det vrimler av herlige ord i Bibelen om vår frelse, om alltid å seire, om forvandling og nyskapning, likedannelse med Kristus, om å avlegge det gamle og ikle oss noe nytt, om å følge i Jesu fotspor, om å bli fullkomne og ikke mangle noe, om å bli ulastelige, uten flekk eller lyte, om å vandre i lyset likesom Han er i lyset osv., osv. som alt sammen skal skje mens vi er her i vårt kjøds dager.

Det står nesten bare om dette i det nye testamente, og dog er det slik med de aller fleste, at de hverken ser det, eller tror det!!! —