Den fagre skatt

«Den fagre skatt»

Ja, hva er «den fagre skatt» som var overgitt Timoteus ved den Hellige Ånd? Jo, det var de sunne ord som var overgitt av Paulus. Paulus uttrykker det slik: «. . . den lærdomsform som I er blitt overgitt til.» Rom. 6, 17.

Vi kan spørre: Hvor verdifull er denne lærdomsform? Vi leser videre at de ved lydighet mot denne lærdomsform var blitt frigjort fra synden og var trådt i Guds tjeneste. Dette var en fager skatt som Paulus ber Timoteus om å ta vare på. Det har vist seg ned igjennom tidene at det ikke har vært lett å ta vare på den.

Er vi lydige mot den «lærdomsformen», får vi livet vårt inn i den formen. Vårt liv blir formet etter de sunne ord i Skriften. Det betyr at vi blir «likedannet med hans Sønns billede». Rom. 8, 29. Når vi ser tilbake, så har det alltid vært en veldig strid mellom læresetninger, og det har også ført til religionskriger. I vår tid ser vi at de religiøse er oppdelt i flere partier enn noen gang, ved forskjellige lærdomsformer. Vi kan da spørre: Hva oppnår de ved sine lærdomsformer, som de akter for en så fager skatt at de kjemper slik mot hverandre? En ting ser vi klart, det er at de ved sine forskjellige lærdomsformer ikke blir frigjort fra synden. De blir ikke ett som Faderen og Sønnen er ett. De strider mot andre, og de strider mot hverandre. De har altså mistet den «fagre skatt» som Timoteus hadde mottatt av Paulus ved den Hellige Ånd.

Vi kan lese selv hvor høyt Paulus aktet denne «fagre skatt». «Ja, jeg akter og i sannhet alt for tap, fordi kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, er så meget mere verd, han for hvis skyld jeg har lidt tap på alt, og jeg akter det for skarn, forat jeg kan vinne Kristus.» Fil. 3, 8. Videre leser vi lærdomsformen for å kunne bli delaktig i rettferdigheten av Gud på grunn av troen.

Og Peter skriver om hva vi ved kunnskapen om ham som kalte oss, har fått og kan oppnå: «Ettersom hans guddommelige makt har gitt oss alt som tjener til liv og gudsfrykt, ved kunnskapen om ham som kalte oss ved sin egen herlighet og kraft og derved har gitt oss de største og dyreste løfter, . . . .» 2. Pet. 1, 3—4. Her ser vi hvor veldige ting vi oppnår ved kunnskapen, og hvor fager denne skatt er. Peter gir her «måten» hvorpå det kan gis oss en rik inngang i vår Herre og frelser Jesu Kristi evige rike. V. 11.

Apostelen formaner oss til ikke å la oss føre på avveie ved disse mange forskjellige og fremmede lærdommer, som ikke har gagnet dem som gir seg av med dem. Hebr. 13, 9. Det er jo også klart at når de som hevder sine lærdommer, ikke blir ett og ikke befries fra synd, da bør vi ikke ha noe med dem å gjøre.

For å kunne ta vare på «den fagre skatt», må vi gjøre som Paulus formaner til: Av hjertet være lydige og gi akt på oss selv og på læren. Da vil det bli åndelig fremgang og vekst. 1. Tim. 4, 15—16. Vi må være sannheten tro i kjærlighet, for i alle måter å vokse opp til ham som er hodet, Kristus. Ef. 4, 15. Det er altså meningen, og mulig, ved denne fagre skatt. Det er den Hellige Ånd som åpenbarer denne fagre skatt for oss, når vi får høre Guds ord. De mange er fiender av Kristi kors, og de hater sannheten. De driver bare med teologiske diskusjoner til fordervelse for seg selv og andre. Fil. 3, 18—19. Slike må vi vende oss i fra, og gjennom de «sunne ord» motta den nåde som opptukter oss til gudsfrykt, så synden ikke lenger skal herske over oss. Tit. 2, 11—13. Rom. 6, 14.