Bokstavens tjeneste og Åndens tjeneste

Bokstavens tjeneste er også kalt «dødens tjeneste» og «fordømmelsens tjeneste». Og «Åndens tjeneste» er også kalt «rettferdighetens tjeneste». Det kan synes som om disse to tjenester er i motsetning til hverandre, men tvert imot. Åndens tjeneste oppfyller bokstavens tjeneste, og begge tjenester fremstod i herlighet. Men bokstavens tjeneste har ingen herlighet i sammenligning med den overvettes rike herlighet som Åndens tjeneste har. Bokstavens tjeneste forsvant i og ved Kristus. I og ved at Jesus oppfylte loven og profetene, og sendte den Hellige Ånd på pinsedagen, begynte Åndens tjeneste. Joh. 16, 8—15.

Hva var så bokstavens tjeneste? Den var å fordømme synderen og utrydde ham. Og var Israel tro i denne tjeneste etter loven på stentavler, ble det en veldig jordisk herlighet i landet. Stor frykt kom over folket, og Gud kunne velsigne dem. 5. Mos. 11, 26—28, 13, 1—11.

Hva er så Åndens tjeneste? Det er å overbevise verden om synd og om rettferdighet og om dom, og å lede dem som er disipler, til hele sannheten. Det betyr likedannelse med Jesu billede, så vi blir hans brødre, han som er sannheten. Rom. 8, 29.

«For det som var umulig for loven, idet den var maktesløs ved kjødet . . .» Da kan vi spørre: Hva var mulig for loven? Jo, det var å fordømme synden når den ble åpenbar i gjerning, og da å utrydde synderen. — Hva var det så som var umulig for loven? Jo, det var det som Gud gjorde i og ved sin Sønn som han sendte, og som etter kjødet kom av Davids ætt. Rom. 1, 3. Han fordømte synden i kjødet. Rom. 8, 3. Derved ble loven oppfylt, som sa: «Du skal ikke begjære.» Når begjæret ble fordømt i kjødet, kom det ikke inn i hjertet, og da kunne det heller ikke komme ut i gjerning. Derved kunne han ved sitt kjød avskaffe den lov som kom med bud og forskrifter. Ef. 2, 14—16. Jesus innvidde en ny og levende vei gjennom kjødet. Det var forhenget. Hebr. 10, 19—20. Når da synden i kjødet ble fordømt, ble loven overflødig. Dette gjorde Jesus på korset. Der ble fiendskapet — synden i kjødet — drept, og derved kunne han «skape de to (jøde og hedning) til ett nytt menneske.»

Dette fullbrakte verk fikk altså virkning for «de to» — for alle dem som tror. «Forat lovens krav skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden.» Rom. 8, 4. Lovens krav var: «Du skal ikke begjære.» Begjæret er skjult. Her var loven maktesløs, men Ånden er ikke maktesløs. Ved den ble verket fullbrakt i Jesus. Hebr. 9, 14. Og ved den blir vi som elsker sannheten, veiledet til hele sannheten, og ved den har vi kraft til å følge Jesus på den nye og levende vei — døde legemets gjerninger ved Ånden. Rom. 8, 13. Dette er «frelse ved helliggjørelse av Ånden og tro på sannheten.» 2. Tess. 2, 13.

Når synden kommer ut av legemet, da kommer man inn under «bokstavens tjeneste — dødens tjeneste.» Slike er i trelldom, og de frykter, men den som har fått «barnekårets Ånd», har trådt inn i den nye pakt som Jesus opprettet med sin Fader da han trådte inn i verden. «Se, jeg kommer — i bokrullen er det skrevet om meg — for å gjøre, Gud, din vilje.» Hebr. 10, 7. Det er det skjulte liv med Kristus i Gud. Kol. 3, 3. Da veileder Ånden oss til hele sannheten, og begjæret i kjødet, som er skjult for mennesker, blir dødet, og «Ånden selv vidner med vår ånd at vi er Guds barn.»

Denne tjeneste for en ny pakt — for Ånd — begynte Jesus, og vi leser i bergprekenen hvordan han retter lyset mot det skjulte i mennesket, for at fatet kan renses innvendig, og alt bli rent. Luk. 11, 39.

De skriftlærde og fariseerne kom så seierssikre til Jesus for å håndheve bokstavens tjeneste og sa: «I loven har Moses foreskrevet oss at slike kvinner skal stenes, hva sier nå du?» «Men Jesus bukket seg ned og skrev med fingeren på jorden.» De ble ved å spørre, for de trodde vel at han ikke visste hva han skulle svare, men antagelig skrev Jesus hva Moses hadde skrevet videre i loven: «Du skal ikke begjære.» Og han rettet seg opp og sa: «Den av eder som er uten synd, han kaste den første sten på henne! Og han bukket seg atter ned og skrev på jorden.» Men da de hørte det, ble de overbevist i sin egen samvittighet. (Eng. over.) Og antagelig fortsatte Jesus å skrive hva Moses hadde foreskrevet: «Forbannet er hver den som ikke blir ved i alt som er skrevet i lovens bok, så han gjør det!» Gal. 3, 10.

«Men da de hørte det, gikk de ut, den ene etter den andre, de eldste først.» — Her ser vi hvor langt større kraft tjenesten for Ånd har, sammenlignet med tjenesten for bokstav. «Da sa Jesus: Heller ikke jeg fordømmer deg, gå bort og synd ikke mere!» Joh. 8, 3—12.

«Synd ikke mere», det er det håp vi har fått ved Åndens tjeneste, og der hvor Herrens Ånd er, der kommer vi inn i denne frihet. Vi skuer Herrens herlighet, og «vi blir alle forvandlet til det samme billede fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd.»