Livsens lys

Livsens lys

«Atter talte da Jesus til dem og sa: Jeg er verdens lys, den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livsens lys.» Joh. 8, 12.

Det himmelske lys blir tent i våre hjerter ved en levende tro på Guds ord. Ordet er det sanne lys, og i samme grad jeg tror og lever det, er jeg verdens lys.

Det er bare ved å følge Jesus på korsets og selvfornektelsens vei at livsens lys til alle tider kan stråle frem fra oss. — Det var alltid lyst, fredfullt og godt i de fem kloke jomfruers hjerter i alle livets situasjoner. Det var lyst for dem selv, og de gjorde det lyst for andre ved den troens Ånd de hadde. Lyset bringer glede og trivsel, mens mørket er uhyggelig.

Det er en kamp idag mellom lys og mørke som aldri før. Lyset er klart adskilt fra mørket og alle mørkets gjerninger. Den Ånd som er i Lysets fyrste og i lysets barn, beseirer mørkets fyrste og den ånd som råder der. Dersom vi gjør vår egenvilje istedenfor å fornekte den, blir det mørkt for oss. Ved å vandre i lyset, i Jesu fotspor, ser vi hva som er klokt eller dumt å gjøre i Guds øyne.

Som lysets barn går vi en lys og herlig fremtid imøte. Det behøver aldri å bli mørkt for oss. Det lys som er tent i våre hjerter, er evig og skal fortsette å lyse i Guds boliger.

Jesus var det første himmellys her på jorden, og siden er lyset fra himmelen tent i manges hjerter. Når Jesus snart kommer, er det himmellysene han skal hente. De andre ser han ikke og kjenner ikke.

Det er en ond og vanskelig tid, når det gjelder å få barna med seg inn i lyset og livet. Men ved vantro og bekymring gjør vi bare ondt verre, og det blir da stadig mørkere for oss. Ved troens Ånd blir alt lyst og håpefullt. Det blir en troens kamp som bringer seier. Det var lyst for Abraham da han trodde med håp mot alle menneskelige håp. La ikke æresyken gjøre det tungt, når det gjelder barnas frelse.

La oss tro at Gud har en fullkommen og god plan for oss og våre barn. I troen kan vi glede oss på forhånd, og vi skal ikke bli tilskamme. Vi må vokte oss for allslags likegyldighet i kampen for å redde barna samtidig som vi vokter våre hjerter så ikke uro, bekymring og tvil kommer inn.

Når vi treder frem for Gud i bønn, må vi tro at han elsker oss og vil bønnhøre oss, «for den som tviler, ligner havsbølgen, som drives og kastes av vinden. For ikke må det menneske tro at han skal få noe av Herren.» Jak. 1, 6—7. Ved troen forenes vi med himmelens krefter, men ved vantro det motsatte.

«Sa jeg deg ikke at dersom du tror, skal du se Guds herlighet?» Joh. 11, 40.

Vi må prise Gud for den store seier som er vunnet i åndeverden. En stor og prektig barne- og ungdomsskare er utfridd fra mørkets makter, og de priser Gud iblant oss. Det himmelske lys er tent i deres hjerter, og de gjør det lyst og trivelig hjemme og borte. Flere og flere skal komme. Det er vekkelse og innhøstningstid iblant oss. Ved en levende tro og troens forkynnelse skal det lykkes. Her må vi alle være med for alle.

La oss gjøre som Jesus. På veien drakk han av bekken og løftet høyt sitt hode. Sal. 110, 7.