Lignelsen om de ti jomfruer

Lignelsen om de 10 jomfruer

Jesus forteller i lignelsen om de ti jomfruer, Mat. 25, 1—13, to særdeles viktige ting. Han skal komme igjen, og hvorledes tilstanden da skal være blant de kristne, og de verdslige.

Jesu første komme var forutsagt i profetiene, og ved de tre ganger fjorten ættledd som skulle gå, før hans åpenbarelse. Matt. 1, 17. Da det trettende ættledd var gått, og det fjortende begynte, var forventningen stor, blant de gudfryktige jøder. Simeon og Anna var våkne og bedende og kunne trede til i rette tid.

Jesu annet komme får vi klar beskjed om i lignelsen om de ti jomfruer. Jesus tidfester sitt annet komme i denne lignelsen til midt på natten. For oss gjelder det å forstå tiden, så vi lik Simeon og Anna kan våke, og stå rede når anskriket lyder.

Lignelsen håndler om kloke og dårlige jomfruer, lamper, kar og olje. Alt til alvorlig overveielse for oss, så ikke vi skal dele skjebne med de dårlige jomfruer. Alle jomfruene hadde lamper, de var gratis, og lettest å få tak i. — Kom og kjøp uten penger og betaling vin og melk, Es. 55, 1, men oljen må kjøpes. Matt. 25, 9. Å ha lamper som lyser, vil si at en deltar i møter, vidner og ber og har det ytre og synlige i orden.

Oljen fremkommer ved knusning. I den gamle pakt gjaldt det oliven, 2. Mos. 27, 20. Nå foregår det ved å finne sitt liv, og få det tilintetgjort i Kristi død. Det å synes godt om seg selv, og å søke sitt eget, er utslag av ens natur. Når alt slikt blir knust, sprudler oljen frem. Lampen får olje når en omvender seg for å tjene Gud. Kannen får olje når en i denne gudstjeneste finner sitt liv og mister det.

Å ha lamper og ikke kanne med olje, er å ha syndenes forlatelse og Guds ord innplantet, men ikke gjort etter det. Derfor må formaningen i Jak. 1, 21: «. . . . ta med saktmodighet imot det ord som er innplantet i eder», legges alvorlig på hjertet. Dette var de dårlige jomfruers skjebnessvangre feil. De hadde hørt ordet og fått det innplantet, men ikke gjort etter det. De hadde ikke noe skjult liv med Kristus i Gud, bare det åpenbare. Det var Kristi åk de ikke ville bære, Matt. 11, 29. De ville ikke ha noe kors over sin natur, tyngsel, Åp. 2, 21, det aktet de for trelldom, derfor ble det ikke noe dypere liv. Guds ord som kløver og skiller, Hebr. 4, 12, var ikke tatt imot.

Da brudgommens komme ble til virkelighet, gikk de kloke jomfruene ham imøte med brennende lamper, men de dårlige måtte gå for å kjøpe olje. Da de kom tilbake, fikk de høre «— jeg kjenner eder ikke». Det lærer oss at det ikke er olje å få samlet i en håndvending. En trenger med iver å benytte hele den tildelte nådetid. Jeremias sier det slik: «Moab har levd i ro fra sin ungdom, det har ligget stille på sin bærme, — det har beholdt sin smak og duft.» 48, 11. Israel som Guds folk, er ikke blitt spart for kolossale prøvelser og omveltninger. De skal til slutt få en rest renset og lutret som gull. Slik er det og med brudens beredelse for sin brudgom. Å ligge i ro og mak er ukjent for de kloke jomfruer, men de trenger seg frem og river Guds rike til seg med makt.

Vi ser av lignelsen at ved Jesu komme er de kristnes tilstand forferdelig dårlig. Han sier selv: «mon jeg skal finne troen på jorden», og for nasjonene er det blitt midt på natten. De onde makter har tatt overhånd.

Må vi derfor våke og se alvoret i at en kan ha syndenes forlatelse og nådegaver, men ikke være kjent av Jesus, fordi en ikke har olje.

Gud slår ikke av på sitt ord. «— Såfremt vi lider med ham, skal vi herliggjøres med ham.» Rom. 8, 17. Men det var det å lide, de dårlige jomfruer ikke ville.