Den rettferdige, ved tro skal han leve

Når en tenker på dette skriftsted, tenker en oftest i åndelig betydning. I den retning har det også for oss den største betydning, for Guds ord viser seg virksomt i dem som tror. 1. Tess. 2, 13. Og legger vi merke til de tusener som kaller seg troende, hvor lite Guds ord som viser seg virksomt i dem, da forstår vi også hvor få det er som har en levende tro. Det er ved en levende tro det blir gjerninger. Ved tro får vi del i guddommelig natur — ved de største og dyreste løfter. Ved tro blir Kristi dyder virksomme og vokser, og vi blir fruktbare i kunnskapen om vår Herre Jesus Kristus. 2. Pet. 1. Dydene gjør at samfunnet tiltar, så vi blir ett som Faderen og Sønnen. Når det ikke skjer, er en heller ikke troende. Jak. 2, 26.

At den rettferdige skal leve ved tro, står her i særlig grad i forbindelse med det jordiske, at deres gods ble røvet, de ble kastet i fengsel osv., og i alt dette kunne de glede seg. Gleden beviste at de levde i tro, og apostelen ber dem å komme de dager i hu, for nå var de blitt trege til å høre. Han minner dem om Israel som ikke kom inn i det forjettede land. Ordet som de hørte, ble dem til ingen nytte, fordi det ikke ved troen var smeltet sammen med dem som hørte det. Hebr. 4, 2.

I vårt land er ikke risikoen stor for å bli kastet i fengsel, eller at vårt gods blir røvet, fordi vi er troende, men likevel blir vår tro hårdt prøvet også på jordiske områder.

Jesus sier: «Og fordi urettferdigheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kold hos de fleste. Men den som holder ut inntil enden, han skal bli frelst.» Matt. 24, 12—13.

Idag er det tydelig at urettferdighet og løgn tiltar i en uhyggelig grad. Derved blir det vanskelig for den rettferdige å eksistere hvis han skal bruke sin fornuft. Den urettferdige lyver og bedrar både øvrighet og sin neste for å tjene penger, enten han er arbeidsgiver eller arbeider. Når du da er rettferdig og ikke kan være med på det, blir du skjøvet til side. Arbeidsgiveren kan ikke bruke deg, og arbeiderne vil ikke arbeide sammen med deg. For mange er det menneskelig talt nesten umulig å være rettferdig i alle ting. Men også her kommer dette ord inn: «Den rettferdige, ved tro skal han leve.» «Vi skal ha håp ved det tålmod og den trøst som skriftene gir.» Rom. 15, 4.

«Men søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal I få alt dette i tilgift», nemlig det hedningene søker. Matt. 6, 31—34.

«Eders ferd være uten pengekjærhet, så I nøyes med det I har, for han har sagt: Jeg vil ingenlunde slippe deg og ingenlunde forlate deg, så vi kan si med fritt mot: Herren er min hjelper, jeg vil ikke frykte, hva kan et menneske gjøre meg?» Hebr. 13, 5—6.

Jakob formaner oss til å styrke våre hjerter for Herrens komme er nær. K. 5, 7—11. Istedet for at kjærligheten blir kold, kan vi leve ved tro, slik at kjærligheten kan bli varmere. Ved tro lever vi, så vi ikke behøver å dra i fremmed åk med vantro! Vi har ikke lodd og del med en vantro. Når vi ikke rører ved urent, skal Herren ta imot oss. Han skal være oss en far, og vi skal være sønner og døtre, sier Herren, den Allmektige. «Ettersom vi da har disse løfter, mine elskede, så la oss rense oss fra all urenhet på kjød og ånd og fullende vår helliggjørelse i Guds frykt!» 2. Kor. 6, 14 — 7, 1.