Visdommens bok

«Visdommens bok»

Dette er navnet på en av de apokryfiske bøker. Men hva kan vi med rette kalle Bibelen? Det er selveste Visdommens bok!!! Hvert ord er guddommelig visdom fra den allvise Gud! Og særlig da for oss nå, alle livets ord i det nye testamente! For Jesus kom jo med et meget sterkere og tydeligere ord enn det som var tilkjennegitt i det gamle testamente! Før var det sagt så og så, «men jeg sier eder», sa Jesus.

Ved å tro på, elske, og adlyde alle ordene i Bergprekenen, Matt. 5., 6. og 7. kap., og alt det andre Jesus og apostlene har sagt, opptar vi i oss den visdom som er ovenifra, den fullkomne Guds visdom, d.v.s.: det aller beste, det aller nyttigste, og det aller fullkomneste. Alle motsetninger til alle disse livets ord, er det dummeste som eksisterer under solen!!! —

Man kan ikke studere seg til det, men tvert imot leve seg til det. — Kunnskap er å vite det. Visdom er å leve det!

Alle livets ord er 100 % visdom, og 100 % gagnlige, og er istand til å gjøre oss 100 % lykkelige under alle slags omstendigheter. — Å overtrede noe som helst av alt det som står i det nye testamente, er et evig tap. Guds ord mener 100 % nøyaktig hva det sier, både de nådige og milde ord, og de strenge ord.

F. eks.: «Gi! så skal eder gives.» Jo mere vi gir av hjertet, med glede, desto mere får vi av Gud! Det er altså svært lønnsomt! M.a.o. svært visdomsfullt. Og det øker vår lykke i tilsvarende grad! —

«Gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning!» Det vil si: sann vinning, evigvarende vinning! Altså er det meget visdomsfullt, meget lønnsomt, og øker vår lykke betraktelig! — Det betyr å greie seg med lite av det jordiske, å nøye seg med det man har, ikke å kjøpe, eller anskaffe, noe unødvendig. Og dette passer jo særdeles godt sammen med stor gavmildhet! Jo mindre jeg forbruker selv, desto mere kan jeg gi til andre! Hvor visdomsfullt!

«Den seg selv fornedrer, skal opphøyes!» Nemlig opphøyes i sann og god betydning! Hvor visdomsfullt det da i sannhet er å fornedre seg selv, frivillig å stige ned fra sine innbilte høyder?! — Hvor lønnsomt!

«Den seg selv opphøyer, skal fornedres», enten han vil eller ei! Gud selv sørger for at han blir fornedret! Hvilken skam! Hvilket tap! Hvilken ulykke! Hvor ubeskrivelig dumt! Hvilken dårskap! —

De som gjør kjødets gjerninger, skal ikke arve Guds rike! Gal. 5, 19—21. Hvor tåpelig å fortsette med det, å fortsette med å synde! Hvilket ubeskrivelig tap! Å miste Guds rike! Å bli utelukket fra dette ubeskrivelig herlige rike! Hvilken dumhet! Bare fordi man ikke vil tro, ved Guds nåde og kraft å kunne seire over all bevisst synd, slik som Visdommens bok så tydelig og mangfoldig formaner oss til! Vantro mot Ordet er en av de mest skjebnesvangre av alle synder, og derved noe av det aller dummeste som finnes.

Da er man så å si: doktor, professor i dumhet. —

«Uten tro er det umulig å tekkes Gud!» Hebr. 11, 6. Å tekkes Gud, å ha Gud til venn, det er det klokeste og lønnsomste som eksisterer! Ja, det er den aller korteste, og aller sikreste, vei til å bli fullkomment lykkelig, og til å hjelpe andre til det samme! — Alle livets ord er nøyaktig sanne! Vi kan med god samvittighet tro disse ord, selv om ingen andre trodde dem. —

Gud gir den ydmyke nåde, men den stolte (hovmodige, oppblåste, selvkloke) er han motstander av. Hvor visdomsfullt da å være ydmyk! Da får vi all den nåde og hjelp som vi trenger! Hvilken ubeskrivelig dårskap å være stor i seg selv, å ha store tanker om seg selv, og derved få Gud til motstander! Større kan dårskapen umulig bli!