Hyrdesinn - hundenatur

Hyrdesinn — Hundenatur

«Gi akt på hundene, gi akt på de onde arbeidere, gi akt på de sønderskårne!» Fil. 3, 2.

Det kan være både «hunder» og onde arbeidere i Guds menighet. Hundene, hva vil det si? Jo, de bjeffer mot de ytre ting. Det kan være bra brødre som gjør en utmerket tjeneste i menigheten, men likevel kan vi midt i alt det gode høre hundenaturen. Kommer det f. eks. en utenforstående kvinne inn på møtet med ytre prydelser, så hører vi hunden bjeffe. Fra hjertet kommer onde tanker, hor, mord osv. Det nytter lite å bjeffe og bite mot disse synlige ting. En kan lett såre og sønderrive oppriktige sjeler. Derfor må det alltid tales til hjertet. Guds ord må løse det syndbundne hjerte, og når hjertet blir grepet av kjærlighet til renhet og gudsfrykt, blir nok snart det ytre også i orden etter Guds ord.

Det kan ta lang tid før slike sår blir legt, som en har fått ved uforstandige brødres hundetjeneste. Når en kommer til de forskjellige steder, kan det være mye arbeide med å fjerne forkjærte meninger som er kommet inn ved hundetjenesten.

Brødre med fedre- og hyrdesinn er det svært få av. Vi har alle mere eller mindre av hundenaturen i oss, men vi må våke, så den ikke kommer frem i vår tjeneste. Ved Guds lys blir alt etter hvert klarere, og vi kan tjene på rett vis til hjelp og velsignelse. All ære, herskesyke og egenkjærlighet må vi hate og holde langt borte fra oss, og så må vi søke å hjelpe og vokte fårene. Ved oppofrelse og kjærlighet til Herren og de sjeler han gir oss, vil vi litt etter hvert få hyrdesinn.

Ikke mange bli lærere, for de skal få dess strengere dom. Jak. 3, 1. «For om I og har ti tusen læremestere i Kristus, så har I dog ikke mange fedre . . .» 1. Kor. 4, 15. Vi skal gi akt på den tjeneste vi har fått, og vi skal gi akt på hundene. Vi skal ikke jage dem eller bite igjen, men vi skal gi akt på dem.

Tidlig begynte jeg å få en liten flokk av venner omkring meg, og jeg søkte å gjøre hyrdetjeneste. Jeg bjeffet nok av og til, men det var mot våre motstandere som søkte å ødelegge oss. Mot ulvene bet jeg fra meg så godt jeg kunne for å redde fårene. Vi søkte etter lys i skriftene, og snart ble det en stor forsamling. Vi må gjøre hyrdetjeneste slik at noen får lys, og på den måte kan menigheten vokse og trives. Ved hundenaturen blir det ingen vekst og fremgang.

Hyrdesinnet har omsorg for alles trivsel og har nøye rede på alles forhold. De syke og skrøpelige, fårene og lammene skal alle ha næring. Han har hjerte for alle, og derfor hører de hyrdens røst. «Mine får hører min røst», sa Jesus. Gi akt på hyrdesinnet og gjør hyrdetjeneste der du farer frem!

Det tales mye om seier iblant oss, men det er stor forskjell på seier. I krig er det stor forskjell på å seire som feltherre og general og å seire som menig soldat. Slik er det og i menigheten stor forskjell. Vi kan nok seire over den bevisste synd i våre liv, men å seire som menighetstjener er noe ganske annet. Vi kan godt kalle det for den første og den andre seier. Den første seier er at vi beseirer alle synder og lever et hellig liv for oss selv. Den andre seier går videre i det uendelige i vår tjeneste i menigheten.

Menighetens engler i Åpenbaringen hadde gjort mye godt, men Herren hadde imot noen av dem fordi de tillot forskjellige ting å råde. Her er det nok mye å lære. Det er stort å seire over alle laster og åpenbare synder, men det er langt større å lede en hel menighet frem til seier. Den første seier har nok mange av oss, men den andre seier er det mye å si om. Den andre seier gjør oss til dugelige arbeidere, til hyrder som vokter Guds hjord, slik at alle får den næring de skal ha, og at ingen blir bitt og ødelagt eller sønderskåret.