Vekkelse

Vekkelse

Det er to slags vekkelser, den ene fra himmelen og den andre fra helvede. De drives frem av to vidt forskjellige og kraftige åndsretninger. Djevelen fører sin åndskamp i dag som aldri før, og aldri før har han hatt slike muligheter til å forføre massene. Gjennom fjernsyn, radio, film, bøker og blader, blir de syndige lyster i alle retninger vekket tillive. Han begynner så tidlig som mulig med barn og unge, for å så sin drepende gift. Han er en fiende av livet og fører menneskene ned i død, mørke og fortapelse. Han er kommet for å myrde, stjele og ødelegge. Det er en eggende og vekkende ånd i alt det han driver med, også i musikk og sang. Han benytter seg mest mulig av larm og bråk for å døve samvittighetens tale. Men Gud sier: «La meg slippe for dine larmende sanger! Jeg vil ikke høre på ditt harpespill. Men dommen skal komme veltende som vann, og rettferdigheten som en alltid strømmende bekk.» Amos. 5, 23.

Gud skal bringe all denne larm og dette bråk til evig taushet, mens den himmelske sang og musikk skal lyde i all evighet.

Prost Wetterlund i Sverige skriver at i den første tid raste djevelen mot de kristne, og de ble kastet på bålet og for ville dyr. Men da kristendommen ved dette ble mere ekte og utbredte seg enda mer, forandret han taktikk og ble religiøs. Han lot seg døpe og ble prest og predikant. Da lyktes det langt bedre å forføre menneskene. Det har lykkes godt gjennom alle tider, men aldri slik som i dag. Også her benyttes radio, fjernsyn, bøker og blader, og predikanter og prester dysser folk i søvn med at det er ikke så farlig å synde for vi har jo nåden og blodet. De taler varmt og følelsesfullt over Golgata-korset men er fiender av det daglige kors over «jeget» og de kjødelige lyster. Det er et budløst og kraftesløst evangelium de forkynner, og de har ingen tro på seier over synden og forvandling til Jesu billede.

«Alle som har trodd på forsoningen fra apostlenes dager og til Jesus kommer igjen, blir med av bruden», stod det i et norsk kristelig blad. Noe verre skjøgedom kan man vel ikke prestere. Vi kunne jo da sitte og sove i den katolske kirke alle sammen, og gjerne leve i alle slags synder bare vi får tid til et sukk om syndenes forlatelse før vi dør, og så blir vi lik Paulus og apostlene i all evighet. Men Skriften sier noe ganske annet.

Gjennom tidene har det også vært en sann og ekte vekkelse fra himmelen. Profetene har i troskap og i kjærlighet til Gud ropt ut om velsignelsen ved å holde Guds bud og om straffen og forbannelsen ved ikke å holde dem. Ved Kristus og apostlene er ikke denne forkynnelse blitt forsvaket men forsterket. I alle Jesu og apostlenes ord er det en kraftig vekkelsens ånd. Vokt dere, ta dere ivare, våk! sa Jesus, og noe kraftigere og mer radikal vekkelsestale enn Bergprekenen kan vi vel ikke finne. Alt som ikke var forenet med lydighet mot denne hans tale, skulle falle i grus.

«For synden skal ikke herske over eder! I er jo ikke under loven, men under nåden. Hva da? skal vi synde, siden vi ikke er under loven, men under nåden? Langt derifra!» skriver Paulus i Rom. 6, 14—15. Dette er et nådens budskap som er like langt fra den religiøse verden idag, som Paulus var fra det å synde. I 1. Kor. 15, 34 roper han ut: «Våkn opp for alvor og synd ikke!» Så lenge vi synder, sover vi, og er i djevelens favntak. Evangeliet er det glade budskap om at vi kan bli befridd fra synden og ikke som omtr. alle preker idag at vi kan ikke annet enn å leve i den. Ved nåden og den Hellige Ånds kraft er det mulig å leve et seirende liv over all bevisst synd. Paulus regner opp endel av de verste vanskeligheter et menneske kan komme opp i og sier: «Men i alt dette vinner vi mere enn seier ved ham som elsker oss.» Rom. 8, 37.

I alle de syv menigheter i Åpenbaringen trodde de vel på forsoningen, men Jesus vekket dem opp for at deres daglige gjerninger måtte bli forenlig med den første kjærlighet og bli funnet fullkomne for Gud. Åp. 2, 4 og 3, 2. De ville ellers bli forkastet, da han ikke kunne ha samfunn med dem i avvikelser fra denne kjærlighet. Det er bare i denne kjærlighet vi har det skikkelig godt i samfunnet med Kristus og hverandre. — Derfor skal vi så meget mer som vi ser dagen nærmer seg, enn mere komme sammen og oppgløde hverandre til kjærlighet og gode gjerninger. Hebr. 10, 24—25. «Vær ikke lunkne i eders iver, vær brennende i ånden, tjen Herren!» Rom. 12, 11.

Jesus gav sitt liv for oss og med sitt dyre blod kjøpte han oss fri fra synden, forat vi virkelig skal være frie. Enhver som gjør synd, er syndens trell, sier Jesus. Det sømmer seg for oss å elske ham og tjene ham med brennende hjerter. Det viser seg i alle fristelser og prøver om vi elsker Kristus høyere enn våre lyster. «Om noen elsker meg, da holder han mitt ord», sier Jesus i Joh. 14, 23.

Det er en voldsom kamp i åndeverdenen idag. Djevelen raser, og vet han har kort tid. Åp. 12, 12. Det er ingen plass midt imellom. «Den som ikke er med meg, han er imot meg, og den som ikke samler med meg, han spreder», sier Jesus. Matt. 12, 30. La oss stå helhjertet på hans side og samle med ham til den fullkomne enhet i alt som er rent, sant og godt.

De kalte, utvalgte og trofaste stred helhjertet sammen med Lammet og beseiret dyret og dets ånd. I troens og kjærlighetens Ånd er vår seier sikret, og det er den seirende skare som er brudeskaren, og har alle løftene på sin side.