Glem ikke!

Glem ikke!

«Glem ikke gjestfrihet!» Det står i befalingsform! Det er strengt forbudt å glemme det! Det finnes ingen unnskyldning for slik glemsomhet. Glemmer man noe slikt, kommer dette bare av synd og selvliv.

«Glem ikke å gjøre godt, og å dele med andre!» Hebr. 13, 2 og 16. Glemmer jeg dette, da har jeg glemt kristendommen, eller m.a.o. at jeg er blitt en Jesu Kristi disippel, eller med atter andre ord at jeg har oppgitt alt det jeg eier. Da sover jeg nok søtt og drømmer mye vakkert, som når jeg våkner igjen, viser seg ikke å være sant!

Slik glemsomhet, og slik søvn er strengt forbudt! Når vi lyder befalingen blir vi frelst, ikke ellers. Legg deg, min elskede venn, ordene i Hebr. 5, 9 alvorlig på hjertet, og behold dem der dag og natt resten av ditt liv her i utlendigheten! Da har du i sannhet fått visdom og kjærlighet i ditt hjerte! Og uten det kan det ikke lykkes for deg. Men med det skal det visselig lykkes å nå det herlige mål. Lovet være Gud! han som så inderlig gjerne vil gi oss alt det vi trenger for å nå målet! —

Slå opp i bibelordboka på: glemme. Det er påfallende hvor ofte det står i Bibelen at de glemte sin Gud! Det er altså ikke grenser for denne fordervelige, strengt forbudte glemsomhet!!! — Ved nøye ettertanke, og ved nøye iakttagelser, er det soleklart at man har glemt Gud bestandig når man ikke holder hans bud, og bestandig når man glemmer å gjøre det gode. I den grad alvorlig er saken!!! — F. eks.: Hvem tenker vel på Gud når han holder på å trette eller diskutere med sin neste, eller når han er vred, eller når han anklager sin neste, eller når han gjengjelder ondt med ondt, eller når han er misfornøyd og utakknemlig? Det lar seg simpelthen ikke gjøre å tenke på å behage Gud samtidig med noe slikt. — Eller samtidig med tomt snakk! —

«Vokt deg for å glemme Herren, din Gud!» 5. Mos. 8, 11. «De glemte Herren sin Gud.» Dom. 3, 7. «De glemte Gud, sin frelser.» Salme 106, 21. «Glem ikke hans velgjerninger!» Salme 103, 2. «Jeg glemte ikke ditt ord.» Salme 119, 16. «Han glemte straks hvordan han så ut.» «Glemsom hører». Jak. 1, 24 og 25.

Akk og ve! for en mengde skjebnesvanger glemsomhet!