Abrahams ætt

Abrahams ætt

«For engler tar han seg jo ikke av, men Abrahams ætt tar han seg av.» Hebr. 2, 16.

Hvem er så Abrahams ætt? «For ikke ved loven fikk Abraham eller hans ætt det løfte at han skulle være arving til verden, men ved troens rettferdighet.» Rom. 4, 13. Heller ikke er alle, fordi de er Abrahams ætt, derfor hans barn, men: «I Isak skal det nevnes deg en ætt, det er: ikke kjødets barn er Guds barn, men løftets barn regnes til ætten.» Rom. 9, 7—8. «Derfor skal I vite at de som har tro, de er Abrahams barn.» Gal. 3, 7. «Alle er I jo Guds barn ved troen på Kristus Jesus.» V. 26. «Men hører I Kristus til, da er I jo Abrahams ætt, arvinger etter løfte.» V. 29.

Vi ser at de som har Abrahams tro, er Abrahams ætt, og det er dem Jesus tar seg av. Det er dem han kan hjelpe i fristelsen, så de ikke synder. Hebr. 2, 18 og 4, 15—16.

«Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.» Rom. 4, 3. Ved troen fikk han adgang til den nåde å få Isak, løftets sønn, som skulle utgå fra hans eget liv.» Rom. 5, 2.

Vi har de dyreste løfter for at vi ved dem skal få guddommelig natur. 2. Pet. 1, 4. Alle de som er kommet til troen på løftene, er Abrahams ætt. De er rettferdige, og de har adgang til nåden i Kristus Jesus, slik at synden ikke kan herske over dem. Rom. 6, 14. Alle dem tar Jesus seg av, og på dem blir løftene oppfylt.