Vær våken - vær beredt!

Vær våken — Vær beredt!

Gud la ned i profetenes hjerte et rop til Israel om å våkne opp til å tjene den levende Gud istedenfor guder av tre og sten. Dette var et kjærlighetsrop fra Gud som ville ha sitt eiendomsfolk for seg selv. Men de ville ikke, og de trodde ikke. Gud ville ikke bare være en tilgivende Gud, men han ville ha samfunn med Israel ved at de fryktet og elsket ham og holdt hans lover. — Slik vil han ha samfunn med oss også idag.

De falske profeter har alltid dysset folk i søvn og sagt fred, fred og ingen fare. De har derved drevet folket vekk fra Gud slik at de har fått god samvittighet i sine onde gjerninger!

I dag lyder ropet mer enn noen gang før om å være våken og beredt. Fikentreet slår fort ut i frukt, og Jesus sier at når vi ser det knoppes, da må vi løfte våre hoder og vente på vår forløsning. Han sier i den forbindelse: «Men våk hver tid og stund, og bed, så I kan være istand til å unnfly alt dette som skal komme, og til å bli stående for Menneskesønnen!» Se Luk. 21, 25—36.

Kjærligheten vekker, og alle andre røster er bedragerske. Alle Jesu lignelser og alle hans ord var vekkerop om å være våkne og rede. «To kvinner skal male på kvernen, én blir tatt med og én blir latt tilbake. Våk derfor! for I vet ikke hva dag eders Herre kommer. Men det skal I vite at dersom husbonden visste i hvilken nattevakt tyven kom, da ville han våke, og ikke la noen bryte inn i sitt hus. Derfor vær også I rede! for Menneskesønnen kommer i den time I ikke tenker.» Matt. 24, 41—44.

Vårt legeme skal være et Herrens hus hvor den Hellige Ånd skal bo og ha makten. Vi må våke så ikke fremmede ånder trenger inn og får makt. Jesus sa i Johs. 12, 31: «Nå holdes dom over denne verden, nå skal denne verdens fyrste kastes ut.» Ja, i nidkjærhetens Ånd skal han kastes ut for aldri mere å komme inn. Himlenes rike med dets Ånd er kommet inn.

Verden og tingene i verden med dets ånd er kommet ut. I denne opphøyede stilling kan vi våke og være beredt ved Kristi komme. Må vi ikke leve og kle oss, så vi blir kastet vekk fra Guds rike sammen med denne verdens fyrste.

Det er bare når Kristi Ånd bor i oss, at vi har håp om opprykkelse ved Kristi komme. Rom. 8, 11.

Idag dysser man folk i søvn som aldri før ved å forkynne at alle som tror på forsoningen, blir med som Jesu brud, når han kommer. De fem dårlige jomfruer trodde vel også på forsoningen. De gikk Brudgommen i møte med sine lamper, og de gikk ut for å kjøpe olje, men de var for sent ute. «Men mens de gikk bort for å kjøpe, kom brudgommen, og de som var rede, gikk inn med ham til bryllupet og døren ble lukket. Til sist kom da også de andre jomfruer og sa: Herre! Herre! lukk opp for oss! Men han svarte og sa: Sannelig sier jeg eder: Jeg kjenner eder ikke. Våk derfor! for I vet ikke dagen eller timen.»

I de syv menigheter i Åpenbaringen trodde de vel også, men deres gjerninger var ikke fullkomne og gode. — Jesus leser kjærlighetens temperatur i våre hjerter ved våre gjerninger, og i Efesus så han på gjerningene at den første kjærlighet manglet.

I Åp. 10, 5—7 leser vi om den syvende engel som sto på havet og på jorden, og som løftet sin høyre hånd opp mot himmelen og svor at det ikke var mere tid. Da var Guds hemmelighet fullbyrdet, slik som han forkynte for sine tjenere profetene. Tiden heretter er kort, og tiden er vårt liv.

For de fem dårlige jomfruer var tiden omme slik at de ikke kunne bli med av bruden. I løpet av noen få år er store begivenheter blitt fullbyrdet av det som profetene skuet frem til i vår tid. Det viktigste er at Israel er kommet ned til landet sitt for å bli der og at hedningefoten har måttet vike fra Jerusalem. Når vi ser dette, da er sommeren nær, sier Jesus. I Esek. 28, 23—26 ser vi hvorledes Herren skal gå i rette med folkene rundt om, mens Israel bor trygt i sine hus.

Gud fører både det jordiske og åndelige Israel gjennom trengsler og lidelser til herlighet. I Es. 41 leser vi om hvordan Gud trøster Israel i deres kamp og sier gang på gang at de har intet å frykte, for han selv skal hjelpe dem. Alle som strider mot dem skal bli til intet. I Es. 54, 17 leser vi at intet våpen som blir smidd mot dem skal ha fremgang. Det har vi også opplevd.

Vi har sett mere enn nok av profetienes oppfyllelse til å holde oss våkne og beredt. «La oss glede og fryde oss og gi ham æren! for Lammets bryllup er kommet, og hans brud har gjort seg rede, og det er henne gitt å kle seg i rent og skinnende fint lin, for det fine lin er de helliges rettferdige gjerninger.» Åp. 19, 7—8.

Må vårt liv være slik at vi til enhver tid er beredt, og at det er naturlig for oss å glede og fryde oss til å møte vår himmelske brudgom. Han henter dem som forventer ham. — Vi venter ikke på krig og antikrist, men på bryllupsfesten i himmelen og på evig sommer!