Brølende løve!

Brølende løve!

«Vær edrue, våk! Eders motstander djevelen går omkring som en brølende løve og søker hvem han kan oppsluke.»

Løven brøler når den ser et bytte. Den har et fryktelig brøl. Job 4, 10. Med sitt brøl lammer løven sitt bytte, slik at det ikke har kraft til å unnfly.

«Ydmyk eder derfor under Guds veldige hånd.» Eva ble fristet med det å bli Gud lik — opphøye seg. Antikrist skal opphøye seg over alt som kalles gud. 2. Tess. 2, 3—4. Han er «syndens menneske». Jesus derimot fornedret seg selv, og det er hans sinn vi skal ha. Fil. 2, 5—9.

Skal vi si hva som er vår synd, med ett ord, kan vi si at det er «hovmod». Og det viser seg i alle forhold at når vi kommer til det at vi blir ydmyket, da blir det vanskelig. Da får menneskene imot hverandre, de blir bitre, og den grumme avind får makt.

Dette vet vår motstander djevelen om, og når han ser at én blir ydmyket eller må lide urett, da ser han samtidig et bytte for seg. Da begynner han å brøle, og han er løgnens far. Slangen fremstilte sin tale som om han hadde omsorg for Eva. Når du blir ydmyket, og du må lide urett, vær da edru. Vær forberedt på at djevelen da begynner å brøle. Da brøler han samstemmig med kjødets lyster og tanker. Ef. 2, 3. Han brøler inn i ditt sinn «fornuftige» tanker, slik at den behandling du er gjenstand for, blir så meningsløs at Guds forjettelse «— så han kan opphøye eder i sin tid,» blir borte for deg, likeså Jesu fotspor. Du hverken hører Åndens røst eller ser Jesu fotspor. Du blir helt lammet av djevelens brøl, og udyktig til å stride troens strid.

En kan da også høre slike som lider, at de taler over seg, som det sies. De taler på menneskelig vis — unøkternt — som om de aldri hadde lest: «For dertil ble I og kalt, fordi også Kristus led for eder og etterlot eder et eksempel —.» 1. Pet. 2, 21. «Men i samme mon som I har del i Kristi lidelser, skal I glede eder, forat I også i hans herlighets åpenbarelse kan glede eder med jubel.» K. 4, 12—13. De er så lammet av djevelens brøl, at de får ingen trøst av dette: «— forat han kan opphøye eder i sin tid, og kast all eders sorg på ham! for han har omsorg for eder.» Derved står de i fare for å bli oppslukt, og mange er blitt bitre på både Gud og mennesker i deres lidelser og ydmykelse.

Vi blir formant til å stå djevelen imot «faste i troen, for I vet at de samme lidelser er lagt på eders brødre i verden.» Ingen må derfor tro at det er noe ekstra med seg, og at andre har det lettere. Det er bare løvens brøl, som kanskje kommer gjennom andre brødre og søstre som er menneskelige nok til å ha medfølelse med ditt kjød, og hverken du eller de forstår at det er Gud som vil danne deg til ærens kar sammen med de hellige og Jesus, som lærte lydighet av det han led. Hebr. 5, 8—9. Jak. 5, 10—11.