Bebreidelser

Bebreidelser

Bebreidelse er det motsatte av velsignelse. Det er altså forbannelse! «Velsign og forbann ikke!» Vårt kall er å velsigne. Det andre forbeholder Gud seg selv. Akkurat som med hevn! «Hevn eder ikke selv. Meg hører hevnen til, sier Herren.» Likedan er det med vrede. «Gud er en Gud som vredes hver dag.» Men for oss å bli vred, det er helt forkastelig. Det er kjødets gjerninger, d.v.s. åpenbar synd.

Med det å dømme og kritisere andre, istedenfor oss selv, er det just på samme måte. Det er fullt og helt av det onde! Det heter helt kontant: «Døm ikke!» Og idet du dømmer andre, fordømmer du deg selv. Rom. 2, 1.

Å bebreide andre, er noe av det alminneligste som finnes på jorden, i det daglige liv, også blant de troende! Dessverre, dessverre, dessverre!!! Det er en folkesykdom, en dødelig pest!!! — Og det verste av det hele, er at man forsvarer det, og synes at det er fullt ut berettiget, så man nærmest fikk dårlig samvittighet ved å slutte med det. Da er lyset i en idel mørke! —

Saken er at det hjelper ikke, tvert imot! Og saken er at man ligger under for denne onde, skjebnesvangre vane, og kan altså ikke slutte med det. Man er da syndens trell! Og kan man ikke erkjenne at det er av det onde, kan man jo heller ikke komme til ende med det. —

Bebreidelse faller helt sammen med å anklage. Og all anklage er av Satan. Det faller også helt sammen med å være misfornøyd og utakknemlig! — Våkn opp for alvor! Og: Synd ikke mere!