Hold dere således i Guds kjærlighet

Hold eder således i Guds kjærlighet

Vi ser at det går ikke an å ta det overfladisk hvis vi skal kunne holde oss i Guds kjærlighet. Jesus sier at fordi urettferdigheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste. Det er altså noen den ikke blir kald hos, tross urettferdighet og ondskap. Skal det lykkes å bevare kjærligheten varm, må vi ta det slik som Judas skriver:

«Men I, elskede, oppbygg eder på eders høyhellige tro, bed i den Hellige Ånd, og hold eder således i Guds kjærlighet, mens I venter på vår Herre Jesu Kristi miskunn til evig liv.»

Jesus bevarte seg i kjærligheten, til tross for at han ble fristet i alle ting i likhet med oss. Hebr. 4, 15. «Han som ikke skjelte igjen når han ble utskjelt.» Han «tok en tjeners skikkelse på seg», og som tjener må en utholde alt for å kunne bevares i kjærligheten. Da kan vi spørre: Hva er hemmeligheten til at han slik kunne bevares i kjærligheten også på korset, når han ble spottet til og med av dem som ble korsfestet med ham? Matt. 27, 44.

Hemmeligheten til det leser vi videre i Fil. 2: «. . . fornedret han seg selv, så han ble lydig inntil døden, ja korsets død.» Også der på korset fornedret han seg. Også der ble han spottet. Jesus ble ikke fornedret, nei, han fornedret «seg selv».

Mange blir fornedret, og de blir bitre. De bevares ikke derved i kjærligheten. Skal en kunne det, må en fornedre «seg selv». Det forstår vi når vi leser 1. Kor. 13. Der leser vi hvordan kjærligheten er. «Kjærligheten er langmodig.» Ja, hvorfor er en ikke det, men blir hissig? Fordi en ikke vil ydmyke seg. Leser vi videre, ser vi at om vi skal bevares i kjærligheten, må vi ydmyke oss selv. «Den utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.»

Foran leser vi at om en gjør aldri så store under, men ikke har kjærlighet, er en intet. Det var fordi Jesus fornedret seg selv at Gud opphøyet ham. Han var noe. Ja, han har fornedret seg selv mer enn alle, derfor er han større enn alle og har fått et navn over alle.

Når da en som gjør tegn og under, blir fornærmet eller utålmodig, har han ikke kjærlighet, for den er tålmodig, og har han ikke kjærlighet, er han intet. Da opphøyer han seg og følger ikke Jesus. «Om jeg gir til føde for fattige alt det jeg eier, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg intet.» En skulle tro at når en gir alt det en eier, til føde for fattige, da hadde en kjærlighet. Ja, det kan være så, men det er ikke sikkert. Det er utrolig hva menneskene kan gjøre, hvordan de kan ofre sin kraft og sin tid og sine eiendeler. De blir da noe i menneskers øyne ved det. Men når det kommer til det at de skal fornedres og tåle urett, da blir de fornærmet og utålmodige.

Beviset for kjærligheten er ikke det store en kan gjøre i menneskers øyne, men beviset er bl. a. at en ydmyker «seg selv» og ikke blir bitter, men «tåler alt» og er god. Da følger man Jesus i hans løp. Det er det som «gagner» en, og som gjør at en er noe. Ut derifra må alle gjerninger komme, om de skal bli gode.