Guds barns herlighets frihet

Guds barns herlighets frihet

«Skapningen ble jo lagt under forgjengelighet — ikke godvillig, men etter hans vilje som la den derunder — i håp om at også skapningen skal bli frigjort fra forgjengelighetens trelldom til Guds barns herlighets frihet.»

Da Gud hadde skapt alt, så han at det var såre godt. Det var alt sammen i velsignelse. Men da Adam syndet, kom forbannelsen. Han var satt til å herske over alt, men da han syndet, kunne ikke skapningen, som han skulle herske over, forbli i velsignelse. Gud sa til ham: For din skyld være jorden forbannet. — Skapningen ble lagt under forgjengeligheten — ikke godvillig, men heller ikke uten håp. Likesom Gud ga våre første foreldre håp, ga han også skapningen håp. Men bare gjennom Guds barn har den håp.

«Fordi kjødets attrå er fiendskap mot Gud — for det er ikke Guds lov lydig, kan heller ikke være det — og de som er i kjødet, kan ikke tekkes Gud.» V. 7—8. All den fordervelse som er i verden, kommer av synden i kjødet. Det er en forferdelig forbannelse og fordervelse som plager menneskene, og de regner døden som en befrielse fra all den elendigheten. Masser av mennesker orker ikke å vente på den befrielsen, og de tar sitt eget liv. De regner ikke med å få igjen etter sine gjerninger. De lever i synd, og alt hva de steller med, blir en forbannelse for dem.

Gud ga Israel loven. Det var en veldig hjelp for dem. Når de var lydige, ble hele landet velsignet, og de levde i velstand. Var de ulydige, ble forbannelsen så stor at det fruktbare land de hadde fått, ble til en ørken. Loven var maktesløs på grunn av kjødet med dets lyster og begjæringer. Men det som loven ikke maktet, gjorde Gud og sendte sin Sønn, som etter kjødet kom av Davids ætt. Kap. 1, 3. Hebr. 2, 14—18. «Og fordømte synden i kjødet.» K. 8, 3. Derved ble forgjengeligheten og døden beseiret. Jesus er førstegrøden, og han stod opp fra de døde. 1. Kor. 15, 23. Han ofret seg selv som Menneskesønn i kraft av en evig Ånd. Hebr. 9, 14. Den Ånd hvorved han selv seiret, sendte han til verden på pinsedagen. Nå var alt lagt til rette for Guds barn til også å bli forløst fra forgjengelighetens trelldom. Og Paulus sier: «Vandre i Ånden, så skal I ikke fullbyrde kjødets begjæring.» Gal. 5, 16. «Men de som hører Kristus Jesus til, har korsfestet kjødet med dets lyster og begjæringer.» V. 24. Da hører vi også «førstegrøden» til, og levendegjøres ved Jesu komme.

«Men I er ikke i kjødet, men i Ånden, såfremt Guds Ånd bor i eder.» Da er vi også frigjort fra den fordervelsen i verden som kommer av kjødet med dets lyster og begjæringer. 2. Pet. 1, 4. Vi leser i Gal. 5, 19—21 noe om den fordervelsen som kommer fra kjødet. Tenk for en frihet Guds barn kommer inn i ved den frigjørelsen, slik at de kan leve i det 22. v. Der er det samfunn og herlighet.

Det er en forferdelig trelldom menneskene lever i, når de lever i avind, misunnelse, bitterhet, vrede, utukt, hor, havesyke osv. Alt hva de steller med, blir i forbannelse, og de gjennomstinger seg selv med mange piner. 1. Tim. 6, 9—10. Guds barn lever i Ånden og har korsfestet kjødet med dets lyster og begjæringer, kommer ut av den forbannelsen. De blir frigjort fra syndens — lystenes — trelldom, og «Ånden selv vidner med vår ånd at vi er Guds barn.» «Da er vi også arvinger, Guds arvinger og Kristi medarvinger», og hele skapningen venter på den forløsning som det vil bli når Guds barn kommer til makten. Da vil skapningen også bli frigjort fra forbannelsen. Lammet behøver ikke frykte for ulven mer, og ku og bjørn skal beite sammen. Es. 11, 1—10.

Her ser vi hvilket verk Gud gjorde i og ved Jesus i hans kjøds dager. Ved lydighet oppreiste Jesus fallet, som kom inn i verden ved ulydighet. Hebr. 5, 7—8. Og vi som lyder ham, får del i samme frelse. V. 9. Ved oss skal hele skapningen forløses fra forgjengelighetens trelldom. Det er en del av den herlighet som skal åpenbares på oss. Rom. 8, 18.

Ja, hvilken herlig gjerning vi er med på ved å korsfeste kjødet med dets lyster og begjæringer og bringe vår syndige natur i Kristi død, så vi kan leve i lydighet, og våre legemer bli rettferdighets våpen for Gud. 2. Kor. 4, 10—11 og Rom. 6, 13. Derved kommer vi selv frem til Guds barns herlighets frihet, og skal sammen med Kristus oppfylle hele skapningens håp, det som den sukker etter.