Hvorfor må en oppgi alt?

Hvorfor må en oppgi alt?

«Således kan da ingen av eder være min disippel uten at han oppgir alt det han eier.» Luk. 14, 33.

«Er da enn vårt evangelium skjult, så er det skjult blant dem som går fortapt, i hvem denne verdens gud har forblindet de vantros sinn, for at lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds billede, ikke skal skinne for dem.» 2. Kor. 4, 3—4.

«For dette vet og skjønner I at ingen horkarl eller uren eller havesyk, som er en avgudsdyrker, har arv i Kristi og Guds rike.» Ef. 5, 5.

«Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden! Om noen elsker verden, da er kjærligheten til Faderen ikke i ham.» 1. Joh. 2, 15.

Her har vi tydelig svar på hvorfor vi må oppgi alt for å være Jesu disippel. «Denne verdens gud» er djevelen, som fristet Jesus. Å elske noe av det som er hans, eller å være syk etter å ha noe av hans, det setter oss i forbindelse med ham og gjør oss til avgudsdyrkere.

Dette lærer Paulus oss klart i 1. Kor. 10, 19—22. Det er ikke noe avgudsoffer eller noen avgud til, skriver han, men det de ofrer, det ofrer de til onde ånder og ikke til Gud. Vi kan ikke drikke Herrens kalk og onde ånders kalk. «Eller tør vi egge Herren til nidkjærhet? Vi er vel ikke sterkere enn han?» skriver han videre.

Jesus lærer oss veien enkelt og klart. Han er verdens lys og sier: «For alt slikt søker hedningene etter, og eders himmelske Fader vet at I trenger til alt dette. Men søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal I få alt dette i tilgift.»

På den måten er det altså vi skal få alt det av det jordiske som vi trenger. Da blir vi befridd fra onde ånder, og kan få åndelig vekst og utvikling og hvile i Gud.

Vi ser at all strid i verden dreier seg om makt og ære og de ting som er i verden. For dem er det ingen hvile og ro. De er drevet av paddeånder — det er djevleånder, og de samler til strid. Åp. 16, 13—14. Det var dem som hadde innflytelse over Israel da de knurret, og de ble ødelagt av ødeleggeren. 1. Kor. 10, 10. Og det er de samme ånder som har innflytelse på oss hvis vi knurrer. Vi egger Herren hvis vi elsker noe av denne verden. Og særlig på dette område behøves i vår overflodstid denne formaning til dem som har det håp å se Faderen som han er:

«Og hver den som har dette håp til ham, han renser seg selv, likesom han er ren.» 1. Joh. 3, 3.