Salvelse - velbehag

Salvelse — Velbehag

«Du elsket rettferd og hatet urett, derfor har, Gud, din Gud salvet deg med gledens olje fremfor dine medbrødre.» Hebr. 1, 9.

Vi kunne da spørre: Hva bestod denne salven i som var en gledens olje, og som Gud salvet Jesus med fremfor hans medbrødre? Jesus er «den førstefødte blant mange brødre.» Rom. 8, 29. Hans medbrødre blir også salvet med gledens olje, men vår første bror er blitt salvet fremfor oss.

Jo, den gledens olje Jesus ble salvet med, var Faderens velbehag. Vi leser første gang om den salvelsen da han steg opp av vannet etter å være døpt, og han skulle begynne sin forkynnergjerning: «Dette er min Sønn, i hvem jeg har velbehag!» Matt. 3, 17.

Jesus hadde da levd i 30 år og var tømmermannens sønn. Matt. 13, 55. Hva hadde han da gjort som var så stort at en slik salvelse kom over ham, tross han ikke var kjent for annet enn å være en tømmermann? Mark. 6, 3.

Vi leste: fordi «du elsket rettferd og hatet urett, derfor har, Gud, din Gud salvet deg med gledens olje fremfor dine medbrødre.» Han fikk del i blod og kjød i like måte som barnene. Hebr. 2, 14. Etter kjødet kom han av Davids ætt. Rom. 1, 3. «Kjødets attrå er fiendskap mot Gud.» Rom. 8, 7. «Dersom I lever etter kjødet, da skal I dø, men dersom I døder legemets gjerninger ved Ånden, da skal I leve.» V. 13. Det som Jesus hadde gjort til han var 30 år, og som ga ham en slik salvelse av velbehag fra Gud, var at han lærte Guds lover å kjenne, og hatet det kjødet han som Menneskesønn hadde fått del i fra Davids ætt, det som var i fiendskap mot Gud. Han lærte lydighet av det han led, og innvidde den nye og levende vei gjennom forhenget, som var hans kjød, der hvor synden ble fordømt. Hebr. 5, 8—9, og 10, 19—20 og Rom. 8, 3. Det var den trange vei Jesus talte om, som fører til livet. Den kostet Jesus en slik kamp i hans kjøds dager for å bli frelst fra den døden de får lide som lever etter kjødet, som vi leser om i Hebr. 5, 7. Han hadde vært så tro i disse 30 år, tross alle fristelser, at han ikke hadde syndet. Derfor fikk han denne salvelse over seg fra himmelen. Hebr. 4, 15.

Neste gang vi leser om at han ble salvet, var da Moses og Elias kom til ham på det «hellige berg». Da «kom en røst ut av skyen, som sa: Dette er min Sønn, den elskede, i hvem jeg har velbehag, hør ham!» Matt. 17, 5. Da hadde han vært i forkynnervirksomheten og talt så viktige ord som han selv hadde levd, at han fikk denne salvelse over seg, og menneskene har fått denne oppfordring fra himmelen: «Hør ham!» Ap. gj. 1, 1. Blant de ord han hadde talt like før, var: «Vil noen komme etter meg, da må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg.» K. 16, 24. Alle hans disipler, som blir hans brødre, de følger ham. Om dem kan det sies: «Men I er ikke i kjødet, men i Ånden.» Rom. 8, 9. De drives av Ånden og blir også salvet med gledens olje — Guds velbehag — idet «Ånden selv vidner med vår ånd at vi er Guds barn.» V. 16. Hebr. 2, 11.

Menneskene føler seg velsignet ved å få gaver, men intet gjør dem mere glad enn når de kjenner de andres velbehag over seg. Mange har sviktet Kristus for å få menneskers velbehag over seg, men Guds vidnesbyrd er langt større enn menneskers. 1. Joh. 5, 9—10. Jesus tok ikke imot vidnesbyrd av mennesker. Joh. 5, 34. Faderens vidnesbyrd var nok for ham, og bare det må også være det store for oss som hans disipler. Da er vi i sannhet hans brødre.

Tredje gang vi leser om at Jesus ble salvet, var like før hans verk var fullbrakt. «Da kom en røst fra himmelen: Både har jeg herliggjort det og skal atter herliggjøre det.» Joh. 12, 28. — Det samme vil skje med oss om vi følger ham på den nye og levende vei: På den vei han lærte lydighet og herliggjorde Faderen. 2. Tess. 1, 11—12. Når han da åpenbares, skal vi åpenbares sammen med ham. Kol. 3, 4.