I dine forskrifter forlyster jeg meg!

I dine forskrifter forlyster jeg meg!

Ikke bare å lese dem og høre om dem, men så meget, meget herligere som det er å elske dem og leve etter dem, etter alt Guds ord om alt mulig edelt og godt! Ja, noe så festlig! Og noe så velgjørende både for en selv og andre! Og det er jo ikke noe underlig at det blir rene forlystelsen, for alt Guds ord er jo uttenkt og beregnet av Gud bare til det aller beste både for oss selv og for andre!!!

Gud har bare én hensikt med alt sitt ord og all sin gjerning, og det er å gjøre oss mest mulig delaktig i himmelsk lykke, slik at vi stortrives, og forlyster oss ved å elske ham igjen, han som har elsket oss først, og som har elsket oss så usigelig høyt, og dypt og drøyt!

La oss tenke oss om. — Tenk noe å festlig som ikke å kreve noe som helst av hverken brødre og søstre, eller av våre medmennesker! For å kreve av dem, det er noe trist noe, og bringer oss mange skuffelser. Og skuffelser er jo slett ikke noe festlig! Og tenk hvor lettet de blir alle sammen når vi slutter helt med å kreve noe av dem. Det blir jo rene forlystelsen for alle parter!

Og tenk å følge formaningen: «Gi — så skal eder gis.» Å elske Jesus, det er jo å holde hans bud, å gjøre hva vi formanes til. Tenk — hvor glade de blir som mottar våre gaver. Og for oss selv blir det jo en forlystelse, en utsøkt fornøyelse, på denne måte både å glede vår elskede Herre og Mester, og attpå kjøpet glede vår neste. Ja, det er nok ingen sak å være oss. Det er jo tillatt på denne måten å forlyste oss så meget som vi bare vil, så å si ubegrenset. For den som elsker, blir elsket igjen! Intet under at man da stortrives. —

Og noe så herlig som å betale med glede, å gjøre rettferdighet! Derved gleder man både Gud og mennesker, og får en velbehagelig god samvittighet, og blir selv så hjerteglad!

Og tenk — noe så herlig og velgjørende og trivelig som å være fredsommelig! Først og fremst fred, dyp fred, i ens indre, og dernest fred med ens venner og med alle mennesker! Noe så ubeskrivelig herlig som: ingen trette, ingen sak mot noen, god samvittighet både overfor Gud og mennesker, ingen krangel, ingen diskusjon, herlig enhet, ikke misunnelse, ikke avind, ingen vrede, ingen bitterhet, ingen klage, ingen anklage, ingen mistanke, ingen misnøye, bare fred som bevarer alle våre tanker i Jesus Kristus. Ja, hvile i Gud, under alle mulige skiftende omstendigheter!! «Vår gode hyrde fører oss til hvilens vann, og lar oss — åndelig talt — ligge i grønne enger, i det herlige, åndelige Kanaan, hvor vår sol aldri mer går ned, altså der hvor det er uavbrutt sommer! Hvem skulle ikke da forlyste seg og stortrives??? Intet under da, at det står: «Salige er de fredsommelige!»

Siden det står: «Vær alltid glade!» så er det altså like god grunn til å forlyste seg i og ved alle Guds lover og bud og formaninger, hva det enn gjelder! Ære være Gud!