Vanskelige tider

Vanskelige tider

Men dette skal du vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. 2. Tim. 3, 1. Paulus skriver om dette forat ikke vanskelighetene skulle komme uventet. Slik bør også vi til enhver tid være godt orientert, så vi kan bedømme den tid vi lever i.

På pinsefestens dag var allerede de siste dager begynt. Ap. gj. 2, 17. Siden har det ikke manglet på vanskelige tider. For de som lot seg frelse og ble lagt til menigheten, begynte vanskeligheten med en gang. Etter kort tid var menigheten herjet av mord og forfølgelse. I de første tre hundre år lød det stadig fra mennesker som ble stilt for retten: «jeg er en kristen». Menighetens fødsel gikk gjennom store trengsler, og av Joh. Åp. skjønner vi at dens avslutning ikke blir bedre. Jo nærmere vi kommer Jesu gjenkomst, jo mere vil de antikristelige åndsmakter gjøre seg gjeldende, avkristning og frafall og forfølgelsen tiltar i uhyggelig grad.

Likesom det gikk i Noa og Lots dager skal det gå i Menneskesønnens dager. Luk. 17, 26—27. De åt og drakk, de tok til ekte og gav til ekte. Det dreide seg om buken og det kjødelige, menneskets tanker var onde den hele dag. Av dette forstår vi hvilke åndsmakter det er som skal råde i de siste dager.

Menighetens avslutningskamp er forestående, og det som særpreger vanskelighetene idag, er at det onde er mere lett tilgjengelig enn noensinne før. Gjennom bøker, blader, kinoer og massemedia, som fjernsyn og radio, spredes det ut i kolossale mengder av fordervelig stoff. Det har sitt oppkomme fra avgrunnens brønn og formørker både solen og luften. Åpb. 9, 1—2. De som ikke vil gudsfrykt, fylles og besettes av disse åndsmakter, mens de gudfryktige må kjempe for å bevare seg ubesmittet. Ondskapen er stor, og det er ingen løfter om at den skal avta, tvert imot, for midt på natten, da det er aller mørkest lød ropet: «brudgommen kommer».

Da Johannes — Åpb. 13, 1 — så ut over folkehavet, så han et dyr stige opp, som alle mennesker på den hele jord tilbad, unntatt de som hadde sitt navn i livsens bok. En må være gudfryktig for å se det. De ugudelige ser ikke noe dyr stige opp av havet, men gode tider, kortere arbeidstid, lenger ferie og frihet for kjødet i lover og hos myndigheter. Det er frafallets og lovløshetens uhyggelige utslag. I alt dette mørke som siger inn over menneskeheten er det bare de gudfryktige som det er lyst for. Det står så velsignet i 2. Pet. 2, 7, «og fridde ut den rettferdige Lot —». Ved gudsfrykt er det håp for oss og våre barn å bli fridd fra den kommende vrede. Det står om den gode hustru i Ordspr. 31 (som er bilde på bruden), at hun ler av den kommende tid. Det kan bruden gjøre for hun har først hatt tårer, nød og sorg.

Det er to trengsler Jesu disipler må kjenne til, den ene er for kjødet, lide i det så en kan bli ferdig med synden, 1. Pet. 4, 1, og den andre er å bli forfulgt for Jesu skyld, fordi en lever gudelig. 2. Tim. 3, 12.

La oss i denne tid gjøre som Jesus formaner oss til i Luk. 21, 28, løfte våre hoder for forløsningen stunder til.