Fullkommen enhet

har nesten ingen noen gang trodd på. Joh. 17.

Og det er jo så og si selvfølgelig, fordi det selvfølgelig er det aller vanskeligste av alt! Men — til gjengjeld er det jo også det aller herligste av alt som nevnes kan. Da har man det, til en viss grad, som Jesus selv uttrykte det, slik som Faderen og Sønnen har det sammen. —

Dette svarer til «å vandre i lyset likesom Han er i lyset.» 1. Joh. 1, 7. Da har vi i aller dypeste og sanneste forstand samfunn med hverandre. Bare dette å synde, å gjøre bevisst synd, å falle i det man fristes til, kan bryte samfunnet eller enheten. Det ubevisste bryter ikke samfunnet eller den fullkomne enhet, av den gode grunn at det absolutt ikke tilregnes av Gud. Det ville vært urettferdig av Gud, og derfor er det helt utelukket. —

Den fullkomne enhet, og det fullkomne samfunn, innbefatter troskap i alt. Ethvert troskapsbrudd er brudd på enheten og samfunnet. Det dreier seg i det hele tatt om livssamfunn. Samme lære, samme teori, gir i det hele tatt ikke livssamfunn.

Nesten ingen tror på livssamfunn, og kan derfor umulig få del i det. —

Livssamfunnet forutsetter også at man ikke strekker seg ut over sin begrensning, ikke tillater seg å ha egne meninger om noe som helst, at man er ydmyk nok til å erkjenne at man ikke forstår hverken dette eller hint som Gud ennå ikke har åpenbaret for en. Dette igjen gjør at man kan leve fredsommelig med et herlig samfunn med både de som har mer lys og de som har mindre lys enn en selv. —

Da benytter man de mange anledninger til å være enig med de andre likesinnede, i stedet for — som vanlig — å benytte enhver tilsynelatende gylden anledning til å si imot. —

Vi formanes til, såfremt det er mulig, å holde fred med alle mennesker. Rom. 12, 18. Det er — rett forstått — nesten bestandig mulig. Og det er alltid mulig, bestandig når det gjelder noe som helst av alt det jordiske, fordi alt dette er av underordnet betydning. Og så er det alltid mulig mellom alle de få som vandrer i lyset likesom Han er i lyset! —

Eders Elias Aslaksen.