Kan ikke - kan - kan ikke annet

Kan ikke - kan - kan ikke annet

For en herlig innvortes utvikling Gud innbyr oss til! Og for alle og enhver av de få som virkelig i all slags betydning har oppgitt alt sitt eget, og holder fast ved dette, for dem lykkes det å nå dette ubeskrivelig herlige, vidunderlige mål. — Ja, de kan ikke annet! De kan ikke unngå det!!! —

Just fordi det er Gud selv som virker i dem både å ville og utrette! Han kan det! Ja, Han kan ikke annet. Høylovet og priset være Gud uopphørlig både i tid og evighet!!! — Tenk, at han elsker alle helhjertede så usigelig høyt; det er nesten utrolig, men fullt ut sant!

Vi stakkarer som ikke kunne greie noe som helst av alt det som edelt og guddommelig er, vi når — nettopp fordi det er Guds elskelige vilje — først til å kunne gjøre Guds vilje på alle områder i livet. Ved Guds store nåde og kraft formår vi det. Dernest blir vi i den grad rotfestet og grunnfestet i levende tro og i brennende kjærlighet, at vi ganske enkelt ikke kan annet enn f. eks.: elske alle og enhver ubegrenset og uten unntagelser, tåle alt og alle, tilgi alle, ikke bare med munnen, men av hele hjertet, utholde alt, være langmodig mot alle, alltid være takknemlig og fullt ut tilfreds med alt, selv det minste og dårligste og ringeste, å nøyes med det lille man har, hverken kreve eller vente noe av mennesker, hverken penger eller tjenester, eller håndsrekninger, alltid tale sannhet hva det enn gjelder, ha full styring på sin tunge, alltid rettferdig i pengesaker og i alle andre saker, heller betale mer enn man er skyldig enn mindre, heller ville gi enn å motta, ikke søke å tekkes mennesker, men desto mer alltid i alle ting å behage Gud, ikke frykte for noe som helst uten å frykte for å mishage Gud, alltid være glad og frimodig og glede seg over å dele alt det man har både timelige og åndelige goder med andre, alltid tjenstvillig og velvillig, alltid mild når dette stemmer med Guds eget sinn og hjertelag, og alltid streng når dette, overensstemmende med Guds ord, stemmer med Guds fullkomne vilje, til beste for hver den man er streng imot, osv., osv., osv.

Eders, i denne utvikling seg befinnende,