Hvor har du din trøst?

Hvor har du din trøst?

«Er det da noen trøst i Kristus, er det noen kjærlighetens husvalelse, er det noe Åndens samfunn, er det noen medfølelse og barmhjertighet, da gjør min glede fullkommen, så I har det samme sinn.»

Hvem finner sin trøst i Kristus? Jo, det er de som følger, og de som vil følge i hans fotspor. Hvilken trøst er det de har i Kristus? Først og fremst det resultat som Jesus kom til på den vei han gikk, og som vi følger etter. Når jeg følger etter, har jeg den trøst at jeg kommer der han er, han som stod opp fra de døde.

Dette bør ungdommen i særlig grad betenke, de som står i begynnelsen av sitt liv og skal velge sin vei gjennom livet. Slår du inn på den veien å leve etter dine lyster, da se på dem som har gått den veien i mange år, om du finner noen trøst i det resultatet de er kommet til. Går du i deres fotspor, kan du heller ikke unngå deres endeligt.

Mange lever etter sin egen vilje og kommer i vanskeligheter. De synes de lider urett, og så søker de ikke sin trøst i Kristus, men søker å få medhold av mennesker. Når de ikke finner medhold, får de imot hverandre. Slike kan aldri komme til ett sinn.

Hadde de funnet Jesu fotspor, han som ikke truet når han led, men overlot det til ham som dømmer rettferdig, ville de også ha funnet trøst i Kristus og kunnet tilgi likesom Kristus hadde tilgitt dem. 1. Pet. 2, 21—24. De som har sin trøst i Kristus, kommer alle til det å ha det samme sinn.

«For derved at han selv har lidt og har vært fristet, kan han komme dem til hjelp som blir fristet.» Hebr. 2, 18.

«For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medynk med våre skrøpeligheter, men en sådan som er blitt prøvd i alt i likhet med oss, dog uten synd.» Hebr. 4, 15.

Paulus spør: Er det noen kjærlighetens husvalelse og noe Åndens samfunn? Ja, er vi i Kristi lidelser, idet vi fornekter oss selv for ikke å synde, da har vi også kjærlighetens husvalelse og Åndens samfunn i Kristus. Men å kjenne noe til det uten å oppgi sin egenvilje, er umulig. Da prøver man å finne det hos mennesker, men blir skuffet. I Jesu fotspor derimot, finner vi rikelig medfølelse og barmhjertighet.

«For likesom Kristi lidelser kommer rikelig over oss, så er og vår trøst rikelig ved Kristus.»

«Og vårt håp om eder er fast, da vi vet at likesom I har del i lidelsene, så skal I og ha del i trøsten.» 2. Kor. 1, 5. 7.

De som har del i Kristi lidelser, de går også i Jesu fotspor, og for dem hadde Paulus et fast håp. Dem kunne han stole på. De manglet hverken trøst eller kjærlighetens husvalelse. De har også Åndens samfunn med ham som beseiret døden.

De ugudelige har også en veldig trøst i Kristus hvis de vil vende om fra sin onde vei. «Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.» 1. Joh. 1, 9.

I Kristus er det trøst og medfølelse og barmhjertighet for alle som vil oppgi sin egenvilje. Det er veien Jesus gikk, og som fører til livet. Joh. 6, 38.