Dårskap

Dårskap

Det motsatte av dårskap er Guds visdom. Ved å gi akt på Guds ord, og ved å gjøre deretter, kan vi bli kvitt dårskapen og få Guds visdom til odel og eie. Alt Guds ord er Guds visdom, også alt hva der står skrevet om dårskapen. Alt hva der står er til hjelp for hver den som tar det til hjertet, det onde og dårlige til skrekk og advarsel, og det gode og edle, hellige og rene til etterfølgelse. Begge disse motsetninger virker sammen den rette vei, like fullt det ene som det andre! — — —

Slå opp på dårskapen, og på dårer i bibelordboka, la oss lese der for å erverve oss visdom! Job 5, 2: «Harme slår dåren ihjel.» Hans egen harme slår ham ihjel. Pred. 7, 9: «Vreden bor i dårers barm.» Det er livsfarlig å ha vreden boende i sin barm. Det er livsfarlig å være en dåre. Ord. 29, 11: «All sin vrede lar dåren strømme ut.» Ugagn og skade gjør den alltid. Ja, for en dumhet å tro at vreden skal hjelpe. Den gjør jo saken enda verre!

Og for en himmelskrikende dårskap å være likegyldig med å bli den kvitt for bestandig!

«Dårenes trygghet ødelegger dem.» Ja, for en uhyre stor dårskap å kjenne seg trygg midt i dårskapen, ja når man har denne boende midt i sin barm! Det er som å være trygg når man bygger og bor på kanten av en vulkan!

Ord. 10, 8: «Den som har en dåres lebe, går til grunne.» Her ser vi igjen at det er livsfarlig! Det er nettopp ved sin munn at dårene forsynder seg så veldig!

«Den som fører ut ondt rykte, han er en dåre.» Ord. 10, 18. Ja, for en himmelskrikende dårskap!!! Hvorledes skal han få tatt det tilbake igjen??? Det går videre like til verdens ende! Hvorledes skal han, eller hun, få gjort godt igjen fullt ut??? Og man må alltid høste hva man har sådd, selv om både Gud og mennesker har tilgitt det! Tenk! Tenk hardt og lenge! — —

«Dårens munn truer . . . .» Ord. 10, 14. Det virker vanligvis mot sin hensikt. Hvor klokt å avholde seg fra dette. Men det makter ikke en dåre. —

«Dårene dør fordi de er uten forstand.» Ord. 10, 21. «Dårens vei er rett i hans egne øyne.» Han er selvklok og selvsikker, og er så dum at han uten videre regner med at alt han sier og gjør er rett, og at det selvfølgelig er de andre det er galt med. —

«Dårens hjerte roper ut sin dårskap.» Ord. 12, 23. «En dåre utbreder dårskap.» Ord. 13, 16. For en mangfoldighet av skadevirkninger!

«En dåres venn går det ille.» Ord. 13, 20. Ja, selvfølgelig! Krake søker make. I svakhet og feighet å gi etter, fører til samme resultat. —

«Dårers dårskap er at de bedrar seg selv.» Ord. 14, 8. For et svimlende bedrag å tro seg å være klok og ha rett når man er full av dårskap, og jevnlig utbasunerer denne på alle sine veier. —

«Dåren er overmodig og trygg.» Ord. 14, 16. For en meningsløs kombinasjon! Ingen er mere utrygg enn en dåre, for fall er bestemt for alle overmodige, hovmodige, stolte, selvkloke, oppblåste!

«Dårers munn farer bare med dårskap.» Ord. 15, 14. Hadde det enda vært noen perioder med unntagelser, men det er det altså ikke. —

«Dårers straff er deres egen dårskap.» Ord. 16, 22. For en uhyggelig straff! Det er som en tredemølle eller en heksedans. Gid alle og enhver kunne få en dødsens skrekk for sin egen dårskap, istedenfor å blande seg i andres saker, for det er just dette enhver dåre driver med! —

Og nå kommer en forferdelig kraftsats: «Om du støter dåren i morteren med støteren midt iblant grynene, så viker hans dårskap allikevel ikke fra ham.» Ord. 27, 22. Og: «Skjenn virker bedre på den forstandige enn 100 slag på dåren.» Det er trøstesløst og håpløst å forsøke å hjelpe sådanne, all den tid det ikke er skjedd en radikal, helhjertet omvendelse. Da er det adskillig dårskap også hos den som vil hjelpe. —

«Bedre å møte en bjørn enn en dåre.» Ord. 17, 12. Ja, for bjørnen kan bare slå legemet ihjel, og ikke det engang, uten Gud så vil, men ved den dårskap som strømmer ut fra dåren risikerer du å ta skade på din sjel. —

«Dårens øyne er ved jordens ende.» Ord. 17, 24. Altså der hvor han ikke kan utrette noe nyttig. Dom og kritikk istedet for noe godt og nyttig, det er dårens dårskap! «Dårens leber volder trette.» Ord. 18, 6. Ja, hvor dårskapen råder, der er det jevnlig trette og spetakkel!

«Tal ikke for dårens ører, for han forakter dine forstandige ord.»

En vesentlig del av dårers dårskap er jo nettopp at han er uimottagelig. Det er bedre å snakke til en vegg enn til en dåre, for veggen svarer jo ikke med dårskap og forakt. — «Svar ikke dåren etter hans dårskap, forat du ikke selv skal bli ham lik.» Ord. 26, 4.

«Den som setter sin lit til sin forstand, han er en dåre.» Ord. 28, 26. Etter dette ord vrimler det av dårer, og da i første rekke på høyere skoler og universiteter, og aller mest blant såkalte «teologer». Det er jo nettopp dette de gjør, i den uhyggelige grad at de gir seg av med å være Guds ords dommere istedenfor å være Ordets gjørere. Og dette trass i 1. Kor. 1, 19, 25. «Jeg vil ødelegge de vises visdom, og de forstandiges forstand vil jeg gjøre til intet. Hvor er en vismann, hvor er en skriftlærd, hvor er en gransker i denne verden? Har ikke Gud gjort verdens visdom til dårskap?» Og dette i tilknytning til vers 26 til og med 28! Og trass i Ord. 3, 5: «Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte og stol ikke på din forstand!» —

Blant såkalte kristne vrimler det av dårskap, på alle områder, og selv blant virkelige kristne er det sørgelig meget av den. — Ja, det vrimler av protester, innvendinger, selvforsvar, bortforklaringer, tvil og vantro, og ulydighet mot mange Guds ord, hvilket jo er idel dårskap og galskap, det dummeste man kan ta seg til!

«Dåren vandrer i mørket.» Pred. 2, 14. Ja, det er visst og sant i alle måter! Han vet hverken hva han sier eller gjør, og tar feil av nesten alt mulig og vet ikke hva han snubler over, og vet ikke engang at han er en dåre, stakkars! —

«Dåren taler mange ord, og lar alle merke at han er en dåre.» Ja, dette er også ett av de mange kjennetegn på dårskapen! Den strømmer ut. Pred. 10, 3 og 14.

«Dårens hjerte finner på ondt.» For noen djevelske oppfinnelser! Ja, en dåre er ikke bare ufullkommen og syndig. Han er ond. —

«I dårer og senhjertede til å tro alt det profetene har talt!» Luk. 24, 25. Og nå enda mere alt det Jesus og apostlene har talt og skrevet. Ja, dette er og blir hoveddårskapen, og hovedgalskapen!!! — Det er en ubeskrivelig dårskap og galskap ikke av hjertet tro, elske og rette seg etter alt Guds ord, som jo utelukkende er skrevet oss alle til det aller, aller beste! —

«I dårer og blinde! Hva er størst?» Matt. 23, 17. Alle dårer er blinde! Og allikevel gir de seg av med å lese og forklare i lange baner, og kritisere nær sagt alt og alle.

«Mens de gjorde seg til av å være vise, ble de dårer.» Rom. 1, 22. Ja, det er mange slike skuespillere, som gir seg av med selvsikkert å forklare nær sagt alt, slike som ikke engang forstår sitt eget beste. For en kolossal dårskap!!! —

«Ingen dåre seg selv! Om noen iblant eder tykkes seg å være vis i denne verden, han bli en dåre (nemlig i sine egne øyne, erkjenne dette altså) forat han kan bli vis, for denne verdens visdom er dårskap for Gud. For det er skrevet: Han fanger de vise i deres kløkt, og atter: Herren kjenner de vises tanker, at de er tomme.» 1. Kor. 3, 18—20.

«Derfor, vær ikke dårer, men forstå hva Herrens vilje er!» Ef. 5, 17. Hva Herrens vilje er i alle mulige forhold, det kan vi finne i Bibelen. Hvorledes kan jeg så forstå hva hans vilje er i alle deler, når jeg ikke med levende interesse og flid har lest i Skriften og lagt meg det på hjertet? Det er jo umulig! Just dette er nå for oss selveste dårskapen. Og da sier altså den nye pakts ord, at man er en dåre. Slutt straks radikalt med denne skjebnesvangre dårskap, så du kan bli en av de kloke jomfruer, istedenfor å være en dåre! —

«Men vær Ordets gjørere, og ikke bare dets hørere, idet I dårer eder selv.» Jak. 1, 22. Ja, dette er jo det alminnelige, dessverre, det som gjentar seg oftest, gjennom alle tider. Snakk og atter snakk, og ytterst lite av det eneste som veier noe i vektskålen, nemlig å være en Ordets gjører, i alle forhold, i alle deler. Alle slike pratmakere mangler fullstendig Guds visdom, og er altså i bibelsk betydning dårer.

«Gud, du kjenner min dårskap.» Salme 69, 6. Ja, det skal være visst! Men det er livet om å gjøre å kjenne og erkjenne den selv, og bli den kvitt!

«Dårskap er bundet fast til den unges hjerte.» Men ikke så fast at han ikke kan bli den kvitt, om han setter sin lit til Gud og hans ord, og setter alt inn på det! —

«Dårskaps råd er synd!» Ord. 24, 9. Ja, selvfølgelig! Det er slikt noe han har å fare med. Tenk, hvor skjebnesvangert å høre på dårer!

«Dårskap er galskap.» Pred. 7, 25. Det er såre langt borte fra å være noe troskyldig noe. —

«Et trelldyr hindret profetens dårskap.» 2. Pet. 2, 16. For en ydmykelse! For en skam! Dårskapen kan dessverre henge lenge ved hvem som helst, men behøver ikke å henge så svært lenge ved!

Ære være Gud og Lammet! som så svært gjerne vil frelse oss fra den! —

Når man har vært i den levende Guds menighet, og hørt Guds ord i ånd og sannhet i mange år, burde man vært en lærer og et forbillede i alle Kristi dyder, og i alt det som godt og gagnlig er. Men enda kan mange være ukyndig om meget, og til og med gjøre store misgrep, og misforstå både dette og hint, ja gjøre stor dårskap! For en skam!

Bare man da ville skamme seg grundig, ville det allikevel kunne gå bra. — Ved liten levende interesse for grundig å sette seg inn i Guds ord, kan man ikke regne med å bli blant de kloke jomfruer, for ved denne sin dumhet og store dårskap er man jo formelig en representant for dårskapen!