Stevnereferat: Sommer 1971

Sommerstevnet

Ja, dette er vel det beste stevne vi noensinne har opplevd, var det mange som sa, og sikkert er det at det var helt ekstra velsignet.

Vi var også denne gang på Brunstad i Stokke samlet over tre tusen venner fra mange land. Fra U. S. A. kom det 14 venner, fra Sveits 97, fra Tyskland 197, fra Jugoslavien 13, fra Østerrike 17, fra Frankrike 43, fra Holland 142, fra Canada 20. Fra Belgien, Færøyene og Finland kom det en fra hvert land. Ekstra gledelig var det at vi hadde besøk av et ektepar fra Indien. De hadde hørt om menigheten i Norge og sammen med br. S. Bratlie har de besøkt flere av våre menigheter før de kom til stevnet. De er sterkt grepet av hva de har sett og hørt.

Hele stevnet var gjennomsyret av en mektig troens Ånd. Denne Ånd må vi ha i oss til enhver tid om vi skal være beredt til å møte Kristus.

Alt dreier seg om kjensgjerninger. Kristi Ånd fører oss i forbindelse med sannheten, og Ånden heter sannhetens Ånd. Vi får del i løftene i samme grad som vi oppfyller betingelsene. Den ene kjensgjerning av dette avføder den neste oppfyllelse av betingelsen. Vi får mersmak og en forrykende fart i en levende troens Ånd. Br. Aslaksen siterte flere vers fra Josvas bok: «Hvert sted I setter eders fot på, gir jeg eder . . .» V. 3. «Ingen skal kunne stå seg mot deg alle ditt livs dager . . .» V. 5. «Vær du bare riktig frimodig og sterk, så du akter vel på å gjøre etter hele den lov som Moses, min tjener, lærte deg! Vik ikke av fra den, hverken til høyre eller til venstre, så du kan gå viselig frem i alt det du tar deg fore!» V. 7. Dette var sagt til Josva og ikke til hvem som helst, og til alle som tar det på samme måte.

Det er det samme hvor store syndere og hvor elendige vi er, bare vi omvender oss av hjertet og tror. Han frelser de elendige og ydmyke og fornedrer høye øyne. Salme 18, 28. Det er mange som lurer på om Gud virkelig har behag i dem, og det har de all grunn til, dersom de tar det overfladisk. De som er helhjertet og tar det nøye, vil kjenne Guds behag og velsignelse over seg. Mange er det som ut fra Salme 23 sier at Herren er min hyrde, men han er hyrde bare for lam og får og ikke for «gjetebukker».

«Men I er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, forat I skal forkynne hans dyder som kalte eder fra mørke til sitt underfulle lys.» 1. Pet. 2, 9.

Vi må være klar over hvilken hensikt Gud har med oss. Vi er tatt ut og skal ikke være lik dem vi er tatt ut fra. Vi skal ikke skikke oss lik med denne verden og ikke føre verdensånden inn i våre hjem ved radio og fjernsyn. Vi er utvalgt til i troens frimodighet å forkynne alle Kristi dyder, som alle går imot det tidens mørke vi lever i. Det sies at vi lever i en opplyst tid, men i Guds øyne er det stikk motsatt.

I Makabeernes 2. bok leser vi om den veldige kamp de hadde for å holde templet rent for hedningenes innblanding. Det er en frafallets tid vi lever i, en tid i fråtseri og utukt. Øksen ligger igjen ved roten av treet, men nå gjelder det hedningene. Kvinner idag vil kle seg så nakne og utfordrende som mulig. I Skriften står det at kvinnene skal kle seg sømmelig, i tukt og ære. 1. Tim. 2, 9. Alt det urene i verden må være en vederstyggelighet i våre øyne likesom det er i Guds øyne. Om ikke alle barna er med, så må vi ikke tillate større ufrelste barn å føre urenheten inn i hjemmet så også de mindre blir smittet. Menighetens hjem skal være lyse og gode boliger likesom det var lyst i Gosen. All herlighet kommer av troskapen mot Jesu bud og all elendighet kommer av at vi bryter dem.

I en dansk avis sto det at man løser problemene ved å oppheve lovene. Men alle problemer løses bare på én måte, og det er ved å holde Guds ord. Da får vi en indre fred og glede under alle forhold.

«Men Gud være takk, som alltid lar oss vinne seier i Kristus og ved oss åpenbarer sin kunnskaps duft på hvert sted!» 2. Kor. 2, 14. Her står det om en triumferende seier, og da vil det fra våre liv dufte av himmelsk renhet og godhet.

I den religiøse verden er det fullt opp av predikanter som er levende interessert i vinning og ære, men Paulus skriver: «men vi har sagt oss løs fra alle skammelige snikveier og farer ikke frem med list, heller ikke forfalsker vi Guds ord . . .» 4, 2. Paulus trengte heller ikke noen menneskelig anbefaling. Menigheten er Kristi brev, tilblitt ved uselvisk og tro tjeneste. I menigheten er det ikke spørsmål om hva professor den eller den mener. Vi duger ikke til å uttenke noe som av oss selv. Vår dugelighet er av Gud. Bokstaven slår ihjel, men Ånden gjør levende. Åndens tjeneste er rik på herlighet, og i denne Ånd skal vi tale og tjene. Vi har da alltid et levende håp for oss selv og andre. Vi elsker alle, likegyldig hvordan de er. Vi er alltid fredfulle, glade og takknemlige.

Det blir ingen herlighet bare om vi tror at alt det som er skrevet, er sant. Først når vi får en levende tro på muligheten av å leve Ordet, blir det herlighet. Det er bare de som har fått Ordet i seg som en iboende herlighet, som er ett, likesom Faderen og Sønnen er ett. Joh. 17, 22. De fleste «troende» blir de samme mennesker fra år til år, men alle de som med en levende tro skuer Herrens herlighet som i et speil, blir alle forvandlet til det samme billede fra herlighet til herlighet. 2. Kor. 3, 18.

Paulus levde ikke lenger selv, men Kristus levde i ham. Gal. 2, 20. Jesus skal åpenbares i vår skikkelse i alt hva vi sier og gjør. Jesus skal f. eks. åpenbares i en morsskikkelse i hjemmet. Å leve et liv så godt vi kan, er et fornuftsliv, og det fører ikke frem til et herlighetsliv.

Alt det Jesus talte i verden var forat vi skulle ha hans glede fullkommen i oss. Joh. 17, 13. Derfor begynner han sin bergpreken med: salig, salig, salig er den, osv. Vi blir helt igjennom salige ved å tro hans ord og gjøre etter dem. 14, 23. «Dette har jeg talt til eder forat I skal ha fred i meg. I verden har I trengsel, men vær frimodige! jeg har overvunnet verden.» 16, 33. Troen på Jesu tale gir oss fred og frimodighet i all vår trengsel. Etter at vi er rettferdiggjort, og det kan vi bli i et øyeblikk, så har han sitt arbeide med å herliggjøre oss. Rom. 8, 30.

«Men ettersom vi har den samme troens Ånd — etter det som er skrevet: Jeg trodde, derfor talte jeg — så tror vi og, derfor taler vi og.» 2. Kor. 4, 13. En kan ha den sunne lære, den rette kunnskap, men det hjelper så lite dersom ikke troens Ånd kommer inn i læren. Det går nokså lett å få folk til å tro f. eks. på helbredelse, men få tror på å følge Jesus på korsets og selvfornektelsens vei. —

I troens Ånd ser vi det usynlige og kan som foreldre, glede oss over det som skal bli med våre barn, om det ikke er så bra med noen av dem nå. Vi har full rett til å være frimodige og glede oss i dette håp. Det finnes ikke tvil i troen.

«For i Kristus Jesus gjelder hverken omskjærelse eller forhud noe, men bare tro, virksom ved kjærlighet.» Gal. 5, 6.

Vi kan ikke tilegne oss noe fra Gud uten ved en levende tro, og vi kan ikke utrette noe til velbehag for Gud uten tro, virksom ved kjærlighet. Har vi ikke kjærlighet, er vi intet, og uten tro er det umulig å tekkes Gud. Dersom vi har mottatt Kristi kjærlighet i våre hjerter, så har vi det som det står skrevet om kjærligheten i 1. Kor. 13.

Drives vi av vår fornuft og ærgjerrighet, så går det tungt og tregt for oss, men med tro og kjærlighet går det lett og velsignet. Abraham var fattig inntil troen gjorde ham rik. Da Abraham var på vei for å ofre Isak, sa han til sine tjenere: Bli her til vi kommer tilbake. Abraham sa ikke: «til jeg kommer tilbake.» Han var fullt forvisset om at dersom han ofret Isak, så ville Gud vekke ham opp fra de døde.

Fryktens Ånd og troens Ånd må stå sammen. Lovløsheten tar overhånd, og de onde makter gjør hva de kan for å gripe barna våre. Nå må vi alle være med i en hellig strid mot det onde. Må vi ha denne pågåenhet og utholdenhet i vår bønn som enken hadde i Luk. 18. Hun ga seg ikke før hun fikk rett over sin motstander. I denne forbindelse sier Jesus: «Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?» Vers 8. Det er denne pågående seierstro som ikke har tanke på å gi opp i kampen for å få rett over motstanderen som er djevelen. Denne tro er det lite av. Vi er kalt til å tro og ikke gi opp, samme hva vi møter. Det var en annen Ånd i Josva og Kaleb enn i alle de andre. De hadde troens Ånd, og i denne Ånd kunne de i stor frimodighet si at de skulle ta de store kjempene som om de var en bit brød. — Det ble også talt levende om den tro Elias hadde. 1. Kong. 18. Han bad om regn, og i tro kunne han høre regnet suse lenge før det kom. Herrens hånd kom også over ham så han løp foran Akabs hester like til Jisréel. Vers 46. Vi må be og tro slik at velsignelsens regnstrømmer kommer over livet vårt. La oss drikke jevnlig av troens Ånd.

«Og hans ord har I ikke blivende i eder.» Joh. 5, 38. Det er ikke nok at vi hører Guds ord. Det må bli i oss, bo i oss. Mange husker Guds ord først etter de har falt, og det er fordi Guds ord ikke bor i deres hjerte. — Har man litt imot en bror, tror man lett allslags ondt som blir sagt om ham. Elsker vi en person, har vi svært vanskelig for å tro noe galt om ham, selv om det er sant.

Da Peter så på de store bølgene, begynte han å synke. Vi må se på Jesus som er troens begynner og fullender, slik at vi holdes oppe ved troen i sorg og nød og alle slags trengsler.

Ved troen blir vi faste som Sions berg som ikke rokkes evindelig. Der på Sion kommer vi ikke i svingninger ved de synlige ting. De som bor der har kastet håpets anker inn i selve himmelen og ikke i noe på jorden. I denne troens fasthet på Sion lærer vi den nye sangen i alt det som møter oss. Ja, vi skal synge Mose og Lammets sang. Moses var tro i huset utvendig. Jesus var tro i huset innvendig.

Gled deg, du mor, ved de barna Gud gir deg. La ikke hendene dine synke i kampen forat barna dine skal bli frelste. La salvens duft fylle hjemmet, slik det ble da alabasterkrukken ble knust. — En ufrelst kvinne sa at det er ingen sak for dere kvinner i menigheten, da dere jo har menn dere kan stole på. Ja, uhyggelig er det med all troløsheten og hvordan barna får lide i alle skilsmisse-hjemmene. Det er ingen sak for deg, du mor med mange barn. Du som har en gudfryktig mann, og får være hjemme hos barna. Pris Herren for ditt høye kall som mor!

«Vær stille, alt kjød, for Herrens åsyn!» Sak. 2, 17. I stillheten kan Gud tale til oss om hva som er godt og nyttig. Vi skal gjøre Gud regnskap for alle tomme og unyttige ord. I all uroen mangler man frykt for å si usanne og unyttige ord. — De fleste blir «hakket» på så lenge de lever. La oss ikke spare på vennlige, gode og trøstefulle ord, de vil alltid gjøre godt.

Ja, dette var et kort utdrag av flere brødres vidnesbyrd. Om kveldene var det ungdomsmøter, og mange unge ga sitt hjerte til Gud. —

Denne sommertid på Brunstad er en ekstra velsignet tid. Her bor vi sammen på området, ca. tre tusen venner, fra så mange land i et inderlig godt broderskap. Det er flere hundre familietelt, og da området ligger ved sjøen, er det rikelig anledning til å bade, til glede for de unge. Men møtene og de åndelige samvær er hovedsaken.