Knurr ikke!

Knurr ikke!

«Knurr heller ikke, likesom noen av dem knurret og ble ødelagt av ødeleggeren! Dette hendte dem som forbilleder, men det er skrevet til formaning for oss, til hvem de siste tider er kommet.»

Å knurre er en skrekkelig synd. Det er først og fremst vantro. En tror ikke at alle ting tjener en til det gode, men da elsker en heller ikke Gud. Rom. 8, 28.

Paulus tar forbillede av fedrene som knurret. Hvis vi ser etter hva de knurret over, så ser vi at de knurret over det hvorved Gud skulle forherlige dem. Gud ville ved det umulige vise sin makt og herlighet. Når fiendene var så store at de så det umulig å innta landet, knurret de. Gud betraktet dette som at de foraktet ham.

Og de som nå har fristet meg ti ganger og ikke hørt på min røst, sannelig, de skal ikke se det land jeg har tilsvoret deres fedre, ingen som har foraktet meg, skal få se det. 4. Mos. 14, 22—23.

Tenker vi på de hellige menn som talte i Herrens navn, så hadde de ofte, menneskelig talt, grunn til å knurre, men de led ondt og kunne tale i Herrens navn. Ta dem som forbilleder, skriver Jakob. K. 5, 10—11.

«For Gud er den som virker i eder både å ville og å virke til hans velbehag. Gjør alt uten knurr og tvil, forat I kan være ustraffelige og rene, Guds ulastelige barn midt iblant en vanartet og vrang slekt, iblant hvilken I viser eder som lys i verden.» Fil. 2, 13—15.

Vi vil gjerne vise oss som Guds ulastelige barn, men hvordan skal vi gjøre det? Det forstår ikke vi, men Gud virker. Det går ikke etter vår fornuft. Derfor må vi tro og ikke knurre. Ved «Jobs tålmod» kunne Gud gjøre ham kjent for alle tider som den rettferdigste mann på jorden. Slik og med Josef og alle dem som talte i Herrens navn.

Jesus, som Guds Sønn, måtte selv lære lydighet gjennom lidelser. Hebr. 2, 10 og 5, 8. Vi vil herliggjøres med ham, men vil vi lide med ham? Hvis vi knurrer, da syns vi lidelsene er meningsløse. Men vi skal ikke undre oss, skriver Peter, som om det hendte oss noe underlig, «men i samme mon som I har del i Kristi lidelser, skal I glede eder, forat I også i hans herlighets åpenbarelse kan glede eder med jubel.» 1. Pet. 4, 12—13.

Knurr er hovmod, og det er å forakte Gud som virker. Det er ikke noe troskyldig noe. En blir ødelagt av ødeleggeren. Men dersom vi ydmyker oss under Guds veldige hånd, han som virker, han som ikke glemmer en av de fem spurver som selges for to øre, og har tellet endog hårene på vårt hode, da kan han også opphøye oss i sin tid, og føre oss frem som lys i verden. Det er han som sier: Frykt ikke! 1. Pet. 5, 6—7. Luk. 12, 6—7.