Bor du virkelig på jorden?

Bor Gud virkelig på jorden?

Ja, slik lød spørsmålet fra kong Salomo, og han sier videre i 1. Kong. 8, 27: «Se, himlene og himlenes himler rummer deg ikke, hvor meget mindre da dette hus som jeg har bygget!»

Gud skapte mennesket i sitt billede slik at han hadde forbindelse her på jorden. Men menneskene brøt forbindelsen med Gud ved at de syndet, og de ble støtt bort fra hans åsyn. Men Gud elsket menneskene, og ved Moses fikk han bygget et tabernakel hvorfra han kunne lede menneskene med sine hellige lover og bud. De forskjellige ting i tabernaklet var laget av rent gull. Slik var det med nådestolen og de to kjeruber som voktet nådestolen. Midt mellom disse kjeruber, ved nådestolen, talte Gud med Aron om hva han skulle tale til Israels barn. 2. Mos. 25, 22. Aron var da kledd i hellige og rene klær. 2. Mos. 28. I denne renhet og hellighet kunne Gud ha forbindelse med jorden. Ut fra tabernaklet fløt det en strøm av velsignelse og herlighet til alle dem som rettet sitt liv inn etter Guds tale. Tabernaklet var kledd med et simpelt gjeteskinn som et billede på at over alt herlig ligger det et dekke. Det er bare under vanærens dekke Gud åpenbarer sin herlighet.

Men Gud ønsket ikke å bo i hus gjort med hender, han ville ha sitt bosted i menneskehjerter hvor han kunne utføre sitt verk. «For så sier den Høye, den Opphøyede, han som troner evindelig, og hvis navn er hellig: I det høye og hellige bor jeg, og hos den som er sønderknust og nedbøyet i ånden, for å gjøre de sønderknustes hjerte levende.» Es. 57, 15. Det er bare i slike hjerter Gud vil oppslå sin bolig og gjøre sin rike gjerning.

«Vet I ikke at I er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i eder?» 1. Kor. 3, 16. Tenk for en trygghet, kraft og glede det er å kjenne denne visshet, og vite at vårt hjerte er et bosted for alt det som er godt og edelt! De fleste hjerter er bolig for alt som er ondt og urent.

«Jesus svarte og sa til ham: Om noen elsker meg, da holder han mitt ord, og min Fader skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham.» Joh. 14, 23. Vi ser at det bare er på betingelse av et dypt og inderlig kjærlighetsforhold at de vil bo i vårt hjerte. Har de oppslått sin bolig i oss, vil det gå en strøm av velsignelse ut fra våre liv.

«For hvem Gud ville kunngjøre hvor rik på herlighet denne hemmelighet er iblant hedningene, det er Kristus iblant eder, håpet om herlighet.» Tysk overs.: «Kristus i eder.» Dette har vært en stor hemmelighet gjennom alle tider. Det alminnelige er å be til Jesus om syndenes forlatelse, men det er få som har Jesus boende i seg som en alltid vedvarende kraft og herlighet. «At han etter sin herlighets rikdom må gi eder å styrkes med kraft ved hans Ånd i eders innvortes menneske, at Kristus må bo ved troen i eders hjerter.»

«Men rettferdigheten av troen sier så: Si ikke i ditt hjerte: Hvem skal fare opp til himmelen — det vil si: for å hente Kristus ned? eller: Hvem skal fare ned i avgrunnen — det vil si: for å hente Kristus opp fra de døde? Men hva sier den? Ordet er deg nær, i din munn og i ditt hjerte, det er troens ord, det som vi forkynner.» Rom. 10, 6—8.

For de fleste er Kristus høyt oppe og langt borte, men ved troen kan vi få ham inn i vårt hjerte. Han taler til oss ved sin Ånd og gjør sitt ord levende og herlig for oss. Det blir ikke dette at du må og skal, men vi er av de utvalgte som får lov til å leve etter hans ord. Etter sin herlighets rikdom styrker han oss med kraft ved sin Ånd til vårt innvortes menneske, så det blir fullt ut mulig med glede å gjøre hans vilje. Han fyller oss med all lyst til det gode, og hans fylde tar bolig i oss mere og mere.

«I som er bygget opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, mens hjørnestenen er Kristus Jesus selv, i hvem hver bygning føyes sammen og vokser til et hellig tempel i Herren, i hvem også I bygges opp med de andre til en Guds bolig i Ånden.» Ef. 2, 20—22.

Vi blir slike små Guds hus på to ben som går rundt i denne onde og mørke verden og åpenbarer Guds lys, liv og vesen. Jesus selv er hjørnestenen som har anvist retningen for dette herlige og evigvarende byggverk. Denne retning er å fornekte seg selv og i alle ting å si: «Se, jeg kommer for å gjøre din vilje.» Luk. 9, 23 og Hebr. 10, 9.

I denne ånd føyes vi sammen med apostlene og profetene og alle de hellige til et hellig tempel i Herren. Alle i denne bygning er fast forenet i samme sinn og samme mening. 1. Kor. 1, 8—10. Det er ikke noe som først kommer siden, men slik blir det allerede her. Det finnes ingen motstandere av hverandre i denne bygning. — Når basunen lyder, er huset ferdig. Alle disse små hus på to ben forenes og rykkes opp som et evig og herlig tempel. Derfor: «Bevar ditt hjerte fremfor alt det som bevares . . .» Ordspr. 4, 23.

Nøl ikke med å betale prisen: «Oppgi alt!» for å bli med som en levende sten i denne bygning!