Langmodighet

Langmodighet

«Forakter du hans langmods rikdom?» Rom. 2, 4. «Akt vår Herres langmodighet for frelse!» Hadde ikke Guds langmodighet, miskunnhet, barmhjertighet og overbærenhet vært så umåtelig stor, da ville han blitt så trett av oss, av våre synder og vår vantro og senhjertethet og lunkenhet, at han ville ha sluttet å arbeide med oss, og forkastet oss. —

Derfor betyr hans langmodighet at frelse, og mere frelse, ennå er for hånden. Ære være hans store og hellige og herlige navn! Og dette betyr igjen at vi kan bli fylt med hans brennende kokende hete, guddommelige kjærlighet, den som bl. a. er langmodig! Derved blir vi også langmodige og overbærende med andre, akkurat som han har vært det med oss!

Ja, også vi kan bli fylt med hans langmods rikdom, i den grad at det aldri brister!! Dette betyr at vi i vår tjeneste har håp og tro for de vi tjener og arbeider med, så vi i det uendelige venter og venter med tålmodighet på at det skal bli bedre med dem, at de skal få nåde til å vokse og gjøre fremgang i alt det som godt og edelt er.

Når vi er fylt med den Guds og Kristi kjærlighet som er slik, da vil de vi betjener merke dette, hvilket da styrker disse til å holde ut i troen på at det skal lykkes.

Således blir også vår langmodighet et viktig bidrag til deres videre frelse og fullendelse. —

«Med langmodighet, så I tåler hverandre.» Ef. 4, 2. «Kjærligheten tåler alt.» De fleste tåler lite eller svært lite. Dette betyr nødvendigvis at kjærligheten ikke er tilstede i deres indre! — «Så I styrkes til all langmodighet.» Kol. 1, 11. Det er altså mulig, og det betyr helt avgjort at langmodigheten ikke i noe tilfelle brister.

«Du har etterfulgt min langmodighet», skriver Paulus til sin sønn i troen, Timoteus. Paulus hadde Guds langmodighet i sin barm, og det hadde hans etterfølger Timoteus også! Slik går det med alle sanne Jesu etterfølgere. Høylovet være Herren!!!

«Forman med all langmodighet og lære!» 2. Tim. 4, 2. Dette er det meningen at alle sanne Herrens tjenere og medarbeidere skal gjøre, atter og atter i det uendelige. Skal man kunne gjøre dette, må man da ha, eller skaffe seg, den kjærlighet som er beskrevet i 1. Kor. 13 kap. til odel og eie i sitt indre. Og likeså må man ha et grundig kjennskap til Jesu Kristi, og apostlenes, lære. —

«Den langmodige har stor forstand.» Ord. 14, 29. Å bli trett og lei av folk, å miste langmodigheten, eller mangle langmodighet, er en stor dårskap! For det er jo just ved denne velsignede langmodighet at vi kan bidra på beste måte til at det kan lykkes for den enkelte å nå det vi er kalt til.

«Den langmodige stiller kiv.» Ord. 15, 18. Ja, han er en fredsstifter! Av slike er det dessverre ikke mange! Men ved Guds store langmodighet, blir det etter hvert flere av dem. Legg også du vinn på å bli en av dem. —

«Den langmodige er bedre enn en veldig helt.» For en sammenligning! Ord. 16, 32. For et visdomsfullt uttrykk for hvor usigelig stort og virkningsfullt det er med langmodigheten!!! —