Utryddes av sitt folk

«Utryddes av sitt folk»

«Men den som eter kjøtt av Herrens takkoffer mens det er noe urent på ham, han skal utryddes av sitt folk». 3. Mos. 7, 20.

«. . . jeg tåler ikke høytid og urett sammen.» Es. 1, 13.

«Dette hendte dem som forbilleder, men det er skrevet til formaning for oss, til hvem de siste tider er kommet.» 1. Kor. 10, 11.

Det er altså en formaning at Gud ikke tåler høytid og urett sammen, eller at den som eter av takkofferet mens det er noe urent på ham, skal utryddes. Det er en formaning til oss at vi ikke kan hykle for Gud. Han følger nøye med.

Det høres godt ut at en takker og priser Gud eller Jesus fordi han døde for oss, og frelser oss, men han hater og forakter høytid og urett. Am. 5, 21. Når du ikke har tilgitt din neste, men har imot noen, og ikke har oppgitt synden, og så priser Gud, da kommer det samme over deg, som skrevet står: «Han skal utryddes av sitt folk.» Jak. 3, 9—10. Og Peter formaner oss til å ferdes i frykt i vår utlendighets tid, for vi er ikke løskjøpt med forgjengelige ting, men med Kristi dyre blod. 1. Pet. 1, 17—19. Derfor må vi rense våre sjeler til uskrømtet broderkjærlighet og elske hverandre inderlig av hjertet. V. 22.

Enhver som eter påskelammet med syret brød, han skal utryddes av Israels menighet, enten han er en fremmed eller innfødt i landet. 2. Mos. 12, 19.

«Dette er forskriften om påskelammet: Ingen fremmed skal ete av det. Men enhver trell som er kjøpt for sølv, ham skal du omskjære. Da kan han ete av det.» 2. Mos. 12, 43, 44.

«Vet I ikke at en liten surdeig syrer hele deigen? Rens derfor ut den gamle surdeig, så I kan være ny deig, likesom I er usyrede! for vårt påskelam er jo slaktet: Kristus. La oss derfor holde høytid, ikke med gammel surdeig eller med ondskaps og ugudelighets surdeig, men med renhets og sannhets usyrede brød!» 1. Kor. 5, 6—8.

«Vårt påskelam er jo slaktet: Kristus.» «Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss.» Joh. 1, 14. Det kunne ikke skje uten at Jesus lærte lydighet av det han led. Hebr. 5, 8—9. Han som sa idet han trådte inn i verden: «Se, jeg kommer — i bokrullen er det skrevet om meg — for å gjøre, Gud, din vilje,» Hebr. 10, 5—7, han er vårt påskelam som ble slaktet, og har kjøpt oss med sitt dyre blod. Han er det som sier: «Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, har evig liv og jeg skal oppreise ham på den ytterste dag.» Joh. 6, 54. Men den som eter påskelammet med syret brød og uten å være omskåret, «han skal utryddes av sitt folk.»

Det er ikke mindre strengt idag. Hebr. 2, 2—4. Når vi kommer sammen og deler Guds ord, holder vi høytid med påskelammet. Har en da gjemt på det onde, så en sitter med ondskaps og ugudelighets surdeig, og så deltar i høytiden, da spotter en Gud. Han hater høytid og urett. — Eller om du ikke er omskåret. Du ser opp til det store i verden. Du sitter og leser Guds ord og tror du skal få Åndens åpenbaringer midt i din havesyke og forfengelighet. — Nei, da tar du skammelig feil. Den som eter påskelammet uten å være omskåret, han skal utryddes av sitt folk. Slike blir å regne blant dem som Paulus skriver om: «Og alltid lærer og aldri kan komme til sannhets erkjennelse — mennesker som er fordervet i sitt sinn og udugelig i troen.» 2. Tim. 3, 7—8.

Israel skulle være ny deig. De skulle ikke dra med seg noe fra Egypten — noen avguder eller noen forståelse, seder eller skikker. Alt skulle renses ut, og de skulle omskjæres. De kunne ikke, fordi om de hadde blodet på dørstolpene, forbli i Egypten og sette sin lit til blodet. — Tusener lever i det bedraget at de setter sin lit til Jesu blod, og så skikker de seg like med verden. Rom. 12, 2. Nei, de skal utryddes. Hadde Israel forblitt i Egypten, så hadde blodet ikke hjulpet dem mer.

Nei, de skulle ut av Egypten og rense ut all gammel surdeig. De fikk helt nye lover og bud og skulle leve på en helt ny måte. De skulle være en ny deig. — Vi skal heller ikke dra med oss noen av de synder eller den politikk som råder idag, inn i tusenårsriket. Nei, når Jesus tar makten, og vi skal styre med ham, da skal det bli en helt ny deig.

«Hver gren på meg som ikke bærer frukt, den tar han bort, og hver den som bærer frukt, den renser han, forat den skal bære mere frukt.» Joh. 15, 1—7.

Mange regner med at når de går på møter og deltar i religiøst arbeid, da er de en gren på vintreet. Det er aldeles ikke sikkert. Den frukt det er tale om her, er Åndens frukt. Gal. 5, 22. Nyter en Guds velsignelse og bærer torner og tistler — kjødets gjerninger — da er en udugelig og forbannelse nær, og enden med den er å brennes. Hebr. 6, 7—9. Gal. 5, 19—21.

Å være i Jesus er å være i hans ord. Da er vi i sannhet hans disipler. Joh. 8, 31. Da bærer vi megen frukt. Mange er avhugne grener, fordi de ikke har renset ut den gamle surdeig. De har ikke bevart hjertets omskjærelse. De er ikke mere brennende i Ånden. De får ikke lys når de leser Guds ord. De har ingen forbindelse med Gud når de ber, og vokser ikke legemets vekst opp til ham som er hodet. Ef. 4, 15—16. Og dog kommer de ikke ihu at den som eter påskelammet uomskåret og med gammel surdeig, skal utryddes av sitt folk.

Derfor må vi ta lærdom av det som før er skrevet, «for vi har fått del med Kristus, såfremt vi holder vår første fulle visshet fast inntil enden.» Hebr. 3, 12—14.