Hva betror du Faderen?

«Derfor skal I ikke være bekymret og si: Hva skal vi ete, eller hva skal vi drikke, eller hva skal vi klæ oss med? For alt slikt søker hedningene etter, og eders himmelske Fader vet at I trenger til alt dette. Men søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal I få alt dette i tilgift!» Matt. 6, 31—33.

«Og eders himmelske Fader vet at I trenger til alt dette.» Vi behøver altså ikke si ham det. Han vet også hvor meget vi trenger. Betror du ham å sørge for deg? Det vi interesserer oss for, fyller vårt sinn og blir vår personlighet. Det står om «de jordiske» og om «de himmelske». 1. Kor. 15, 48. Jesus sier at hedningene søker det som legemet skal oppholdes ved. De er jordiske. Skal vi bli himmelske, må vi oppgi det, slutte å interessere oss for det. Det er heller ikke nødvendig, sier Jesus, for vår himmelske Fader vet at vi trenger det. En kunne da si: Vet han ikke også at vi trenger det himmelske? Jo, meget bedre enn vi vet det selv. Men han kan ikke gi oss det uten at vi selv interesserer oss for det, for bare da vil det bli vår personlighet, så vi blir himmelske. Men vi kan ikke søke begge deler. Vi må gi opp det jordiske og bare interessere oss for det himmelske hvis vi skal bli blant «de himmelske». Gjør vi det, har vi løfte om at Faderen skal sørge for det jordiske vi trenger. Vi må betro ham det. Vi må ha den tillit til ham at han vet hva vi trenger og forstår også å gi oss det. Hvordan tidene enn er, har han også makt til å gjøre det. Betror vi ham ikke det, makter vi ikke å oppgi alt det jordiske, og vi kan ikke være Jesu disippel. Luk. 14, 33.

Hedningene søker mer enn mat og klær, de søker også tegn og under, og de har sine trolldoktorer. De religiøse søker også det samme, men vi formanes til å gi Gud våre legemer som et levende, velbehagelig offer. Betror vi ham da å sørge for vårt legeme? Men da må legemet være et offer. De fleste nyter sitt legeme — sine lyster og begjæringer. Da kan vi heller ikke betro Faderen å sørge for det. Men har vi gitt ham vårt legeme som et offer, da kan vi også betro ham forsørgelsen. Det blir jo da han som skal bruke det. Rom. 6, 13. Har han råd til å legge vårt legeme på sykeleiet til vår videre utdannelse, så har vel vi råd til det. Søker vi Guds rike først og hans rettferdighet, vil vi også bli mer nyttig for ham i tjenesten, og han vil gi legemet den kraft det trenger til det som han kan bruke det til. Det må vi betro ham. I denne betroelse og overgivelse får vi hvile ifra bekymringer og all uro for det jordiske.