De ringe

De ringe

Ja, de har det godt og stadig bedre blir det etter hvert som de vandrer på ringhetens og fornedrelsens vei. Ingen andre har den sanne fred og glede og ingen andre er sterke i Gud.

Det står om noen som sa seg å være jøder, men var det ikke. Det er også mange som mener å ha ringe tanker om seg selv uten å være ringe. Deres ord og gjerninger vidner om noe annet.

Gud fant Maria verdig til å føde hans Sønn, Jesus Kristus, på grunn av den sanne ringhet i hjertets dyp. I sin lovprisning fryder Maria seg i Gud og priser ham fordi han har sett til sin tjenerinnes ringhet. Om det ikke var plass i herberget, så var hun fullt ut tilfreds og glad der hun lå i halmen ute i stallen med sin sønn i armene. Hun kjente at det var det rette sted for henne. Hun stilte ikke høyere, men hvilte i stor takknemlighet og glede i Guds plassering av henne der i fornedrelsen.

Ut fra denne hjertets ringhet kunne hun med stor styrke i sin ånd prise Gud fordi han gjorde veldig verk med sin arm, han spredte dem som var overmodige i sitt hjertes tanke, han støtte stormenn fra deres høyseter og opphøyet de små, hungrige mettet han med gode gaver, og rikmenn lot han gå bort med tomme hender. Luk. 1, 46—53.

I den sanne ringhet er vi istand til å beseire all djevelens velde, men ellers trenger æresyke, hovmot og alt av det onde inn. Å være ringe er av hjertet å kjenne seg tilfreds og hjemme i all Guds ledelse med oss.

Hanna priser også Gud fordi han reiser den ringe av skarnet for å sette ham hos fyrster og gi ham et ærefullt sete. 1. Sam. 2, 8.

Jo dypere ned vi er istand til å komme i våre egne øyne, jo høyere vil Gud plassere oss i all evighet. Jesus selv fikk et navn som er over alle navn, fordi han fornedret seg selv og var lydig inntil døden, ja korsets død. Fil. 2, 8—9.

Saul var en salvet og herlig konge så lenge han var ringe i sine egne øyne, men da det kom noe annet inn i hans hjerte, vek kongedømmet fra ham.

Jakob sier at den ringe skal rose seg av sin høyhet. Jak. 1, 9. Dette har de all grunn til og ingen annen har rett til det. Der nede fra sin trofaste plass i vanære og fornedrelse, kan de med stor frimodighet rose seg av sitt opphøyede og ærefulle sete i det himmelske sammen med Kristus og alle de hellige.