Jubileum: Smith Johan O. 100 år

Sigurd Bratlie:

Johan O. Smith var en uvurderlig Guds gave til menneskeheten. Ved ham har Gud oppreist menigheten som på apostlenes dager. Mange kristne går og venter på det, men de ser ikke Guds verk i sin samtid. Og hvorfor gjør de ikke det? Fordi de venter på noe som er stort i menneskers øyne. Luk. 16, 15. Nettopp derfor kunne heller ikke de skriftkloke forstå at Jesus, som ingen skikkelse hadde, kunne være Guds Messias.

Johan O. Smith ble døpt med den Hellige Ånd i år 1900. Det var en veldig opplevelse for ham etter å ha vært frelst i to år. Straks åpenbarte Ånden for ham hvorfor Paulus hadde fått apostelembede. Det var for å virke troens lydighet blant hedningene. Rom. 1, 5. Det ble et viktig vers for ham. Ved selv å lyde Ånden og forkynne troens lydighet varte det ikke lenge før motstanden kom fra predikanter og religiøse. De ville ikke høre om lydighet og gjerninger. Han ble kalt for lovtrell, og det navnet har menigheten fått lov å beholde.

Men som Jesus sa om Sannhetens Ånd som han skulle sende, fikk br. Smith erfare at den herliggjorde Jesus og tok av hans og forkynte ham. Joh. 16, 14. Da fikk han åpenbaring om Jesus, som etter kjødet er kommet av Davids ætt, og som etter hellighets ånd er godtgjort å være Guds veldige Sønn, ved oppstandelsen fra de døde. Rom. 11, 3—4. Han fikk se Guds verk i Jesus i hans kjøds dager, at også han lærte lydighet i det han led, og ble fullendt som troens begynner og fullender. Hebr. 5, 7—9 og 12, 2—3. Smith fikk åpenbart at Gud gjorde det gjennom sin egen Sønn, det som loven ikke maktet, at synden ble fordømt i kjødet, forat lovens krav skulle oppfylles i oss som vandrer etter Ånden. Rom. 8, 3—4. Derved ble det innvidd en ny og levende vei gjennom kjødet — en helt ny offervei inn i helligdommen. På den veien blir vi levende med Kristus. Hebr. 10, 19—20. Derved fikk vi Jesus som forløper. Hebr. 6, 19—20. Nå kunne br. Smith legge Jesus Kristus som grunnvoll, og menigheten kunne bygges opp. 1. Kor. 3, 10—11.

Ved kunnskapen om Kristus hadde vi nå fått alt som tjener til liv og gudsfrykt, slik at vi kunne få del i guddommelig natur ved å fly fordervelsen i verden. Nå ble det mening i å følge Jesus. Vi kunne se hans fotspor. Det ble mening i å være korsfestet med Kristus, og at vi skulle bære Jesu død i våre legemer, forat hans liv skulle åpenbares i vårt dødelige kjød. 2. Kor. 4, 10—11. Når vi nå fikk høre om å lide med Jesus og dø med ham og ikke synde, så hadde vi fått Jesus som grunnvoll for vår tro. Vi fikk høre om Jesus som yppersteprest, en som kunne ha medynk med våre skrøpeligheter, fordi han var fristet i alt i likhet med oss, dog uten synd. Nå fikk vi grunn for vår tro på ikke å synde. Hebr. 4, 15—16. Vi fikk mening i det at vårt legeme kunne være lem på hans legeme, og at Jesus ble hode. 1. Kor. 6, 15.

Br. Smith fikk straks erfare at han ikke kunne føre folkeskarene inn til dette liv, men at han måtte arbeide med en og en. Han forlot seg på Jesu ord: Mine får hører min røst. Den som er av sannheten, hører meg. — Når han talte, var han sikker på at de som hadde et himmelsk kall, også hadde øre å høre med. Hebr. 3, 1. Slik la Gud til menigheten en for en av dem som lot seg frelse. Ap. gj. 2, 47. Senere ble det også vekkelser blant ufrelste, som ble bygget opp til Kristi legeme. På mange plasser vokste menigheten frem slik som skrevet står, og de kunne oppbygge hverandre. Ef. 4, 11—16.

I de senere år er vekkelsen gått over mange land, og Jesu får har øre å høre med, og de samler seg. Det er hedningenes fylde som kommer inn, Rom. 11, 25 — det folk som Gud uttar seg blant hedningene for sitt navn, og vi ser Davids falne hytte bygges opp igjen. Ap. gj. 15, 14—17.

Vi priser Gud for at han oppreiste br. Johan O. Smith til dette veldige verk i endens tid, og for at vi får være med i dette verk og føre det videre. I alle disse 70 år har vi fått oppleve at Kristi legeme ikke kan bli delt. 1. Kor. 1, 13. Åndens samfunn og enheten i lyset har alltid vært rådende og er blitt utdypet ettersom årene er gått.

Til stor hjelp og velsignelse har vi hans samlede brev, hvor vi kan følge utviklingen fra 1905, da hans bror etter kjødet, Aksel Smith, ble frelst. De samlede brev er hovedsakelig til hans bror og til vår dyrebare br. Elias Aslaksen. Han har vært med helt fra 1908, og har stått trofast i kampen, og vi har den store nåde å ha ham fullt arbeidsdyktig iblant oss fremdeles.

Når vi tenker på alt det religiøse arbeidet, så er det ingen ting som bygges. Hva betyr det at det bygges? Det betyr at det føyes sammen. Man kan samle en masse bygningsmaterialer i store hauger, men skal det bli et byggverk, må materialene føyes sammen av fagfolk. Til dette arbeide setter Gud i menigheten apostler, profeter, hyrder og lærere, og disse arbeider for å føre andre frem, så disse også kan bli fullkommengjort til tjenestegjerning slik at alle i menigheten kan oppbygge og formane hverandre. Ef. 4, 11. Predikantsystemet blir borte og broderskapet trer i kraft. Enkelte predikanter kan samle tusener av mennesker. De har samfunn i å høre denne ene mann, men de blir ikke føyet sammen til et legeme. I dette arbeide var br. Smith en reformator. Han arbeidet for å føre hvert enkelt lem i forbindelse med Kristus som er hodet, slik at hvert lem ble et virksomt lem. Han tenkte ikke på å samle til sin egen person.

I den religiøse verden streber de etter å få alt så stort og synlig som mulig. Mange ville at br. Smith også skulle arbeide i denne retning, så folk kunne se at Gud var med. Br. Smith skrev da i et brev: «Nei, la de andre ha den æren, bare vi lever for Guds åsyn, så vi kan ha hans ære. La de andre ha folkets ære at Gud er med dem. Det er meget å gjøre på alle steder, men det er nærmest et skjult arbeide. Det er for Guds åsyn du må vandre, vil du være med her. For dette arbeid har vi vår ros i Kristus i vår tjeneste i Gud. Derfor er jeg tilfreds med min arvelodd bak kulissene, og ønsker å være der til dagenes ende, da det gir det beste utbytte av min gjerning. Av samme grunn kan jeg ikke si så stort om ytre resultater. Men hva som innvortes virkes ved tro og lys, vil i sin tid bli synlig utover. Men da er det gått hen så lang tid at æren glir over i Guds hender. Og det er jo også rettferdig, ettersom det er han som virker i oss å ville og å utrette.» Side 403 i brevene.

Tenk om han hadde vært iblant oss? Men han sier at når det begynte å vise seg i det ytre, da er han vekk, og så glir det over i Guds hender, og det er han som skal ha æren som har virket alt i alle. Øyner du noe av hans troskap?

På side 276 skriver han: «Vi skal aldri se på vanskelighetene som noe uovervinnelig, men vi skal vurdere dem for hva de er, og så regne med Guds kraft og i Herrens Sebaots navn gå på.» Denne troens Ånd må følge oss.

Side 150: «Vi trenger meget ro i vårt indre for å grunde på Herrens lov natt og dag. Vi trenger å oppøve øret, så vi kan høre hva Ånden har å si til menigheten. Vi må holde oss borte fra å studere ytre religiøse foreteelser, for det er selve personen (Jesus Kristus) vi trenger. Omgang med ham er omgang med livet. Omgang med ham gjør oss lik ham.»

«Hold eder gjerne til det lave, sier Skriften. I bør ikke ha det travelt med å bygge i høyden, bare ta grundig med deg nedenfra, få en skikkelig grunnvoll i livet ditt. En kommer tidsnok i høyden. Heller ikke bør en flette inn i bygningen enhver løsgjenger, men se til at enhver får en solid oppdragelse og utdannelse.» Det er en hel del som ikke tåler Guds tukt og oppdragelse, og de kan heller ikke bli bygget inn i bygningen. Det er ikke om å gjøre å få en mengde med tilhengere. Nei, det må tukt til, så vi kan føyes sammen.

Da Gud tok br. Johan O. Smith hjem, hadde han fullbragt et verk som nå ved hans medarbeidere føres videre i samme spor.