Troen holder kjærligheten varm

Troen holder kjærligheten varm

I 1. Kor. 13 står det oppnevnt svære nådegaver. Vi kan vel si, de største nådegaver som er. Men så står det slik: Dersom vi ikke har kjærlighet, så er vi intet, og da kunne man tenke slik, hva er kjærlighet? Når man tenker på kjærlighet, da tenker man spesielt på følelser. Det er vanskelig å skille kjærlighet fra elskov. Elskov det er en følelse, men kjærlighet det er tro. Vi leser her hva kjærlighet er: Kjærligheten er langmodig. Når det er tale om langmodighet, så blir det mot andre mennesker. Tålmodig må jeg være for meg selv, for å overvinne meg selv. Langmodighet har med andre mennesker å gjøre. D.v.s. jeg må bære over med andre mennesker, og hvilken følelse har jeg da, hvis det er snakk om langmodighet, det er noe helt annet enn elskovsfølelser. Det er tro, og troen setter livet til. De som ikke tror, de unndrar seg.

Altså, kjærligheten er langmodig, er velvillig, bærer ikke avind. De som ikke har kjærlighet, de bærer avind. Ja, hvilken følelse har de da? Vi sier også den grumme avind. Det var det Kain hadde da han drepte Abel. Kjærligheten blir ikke bitter. Om jeg fristes til å bli bitter, da føler jeg ikke noen elskov, jeg føler ikke at jeg har noe kjærlighet, nei, men det er kjærlighet når jeg ikke blir bitter. Der må jeg ta mitt kors opp og fornekte meg selv, og det er bare kjærligheten som gjør meg verdifull. Gaver og nådegaver gjør meg ikke verdifull, men hvis jeg har kjærlighet, så kan gaver og begavelse bli verdifulle, veldig verdifulle kan de bli.

Vi leser i 1. Joh. 4, 7: «I elskede, la oss elske hverandre! for kjærligheten er av Gud, og hver den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud. Den som ikke elsker, kjenner ikke Gud, for Gud er kjærlighet.» Det er en veldig undervisning. Vers 10: «I dette er kjærligheten ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.» Det er kjærlighet. Altså, at en elsker meg, og jeg elsker ham, det er jo veldig godt, men det er ikke noe bevis på kjærlighet. Når den andre gjør noe ondt mot meg, hva gjør jeg da? Det er jo det som åpenbarer kjærligheten, og Jesus gav sitt liv for oss mens vi var fiender. Altså, dette er kjærlighet står det, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss, og sendt sin Sønn.

Kjærligheten gir, og den gir ikke bare til dem som er gode, nei, den elsker sine fiender, den elsker først. Kan man ikke greie det, så er man ikke den seirende. Hvor vanskelig forholdene kan være her i verden, det kan være mellom ektefolk, det kan være mellom foreldre og barn, det kan være mellom søsken, det kan være på arbeidsplassen, det kan være over alt. Man kan ikke få ordnet med noe av det uten å være i Gud. Utenfor Gud er alt sammen i uorden. Bare når vi er i Gud kan det bli orden på sakene, det skal vi huske på. Da Adam mistet forbindelsen med Gud, da begynte det å vokse torner og tistler, og da kom bekymringer. Jeg vil si til alle de unge, du må aldri innbille deg at du kan få noen herlighet utenom Gud, det går ikke an. Du kan få mere penger ved å lyve, mye mere penger kanskje du får ved å jukse og bedra, men du får ikke penger uten torner og tistler, og mange bekymringer. Hvor mye bedre er det ikke da å få lite penger uten torner og tistler og bekymringer. Det er en hemmelighet det.

Vi leser videre her: «I elskede! har Gud elsket oss så, da er vi skyldige å elske hverandre.» Et slikt uttrykk som skyldig, det kan man vanskelig forbinde med kjærlighet, ikke sant? Ja, bare prøv så skal du se, det er veldig vanskelig å forbinde det ordet skyldig med kjærlighet, og det er fordi man tenker på elskov. Altså, man blir forelsket, det er jo ikke snakk om at jeg er skyldig å elske henne som jeg er forelsket i, og en kan ikke tvinge seg til å bli forelsket i noen, det går ikke an. Nei, det er en følelsessak. Men så står det jo slik til ektemennene, de er skyldige å elske sine hustruer. «Elsk eders hustruer og bli ikke bitre på dem.» Da har elskoven forsvunnet. Har en ikke forbindelse med Gud, så kommer det kalde og onde. Vi er skyldige til å elske hverandre. Altså, ved det ordet skyldig kommer troen. Da kan jeg begynne å gi langmodighet, gi godhet, så setter jeg livet til. Skal jeg gi langmodighet, så kan jeg ikke tenke på mitt eget velvære, nei da må jeg gi livet mitt, det er det som er guddommelig, og da kommer alle forhold i orden.