Minneskrift: Bekkevold Edwin

Edwin Bekkevold,

vår dyrebare og verdifulle bror, fikk hjemlov den 4. mai om morgenen, og den 11. kl. 14 ble hans legeme under stor deltagelse begravd på Grefsen kirkegård. Han ble 76 1/2 år gammel.

Bekkevold var født på Toten og ble frelst ganske ung. Han var baker, men fikk det slik at han ga opp alt og gikk inn i Frelsesarméen. Som løytnant der ble han stasjonert i Vardø. I 1918 kom brødrene J. O. Smith og Theodor Ellefsen dit opp ombord på et marineskip. De gikk en kveld på møte i Frelsesarméen, hvor Bekkevold ledet. Smith avla et kort vidnesbyrd, og B. hørte med det samme at det var mer enn det han var vant til å høre, og neste dag gikk han ombord i håp om å få tale med Smith og Ellefsen. Der fikk han lys over det skjulte liv med Kristus i Gud, og så ble det slik at han ville arbeide for det. Han reiste til Oslo, hvor han fikk samfunn med br. Thorleif Hansen og noen få venner der. I 1919 døde br. Hansen, og ansvaret for menigheten i Oslo ble lagt på br. Bekkevold. I alle disse år har han stått der som forstander, samtidig som han har hatt sitt daglige arbeide ved tollvesenet i Oslo, og fått nåde til å se menighetens store utvikling.

Sammen med sin trofaste hustru bygget de sitt hjem, med 9 sønner og én datter, til et herlig menighetshjem, som i alle år var et sentrum og forbillede for oppbyggelsen av menigheten i Oslo.

Deres ene sønn, Elias, døde 12 år gammel som en herlig lysstråle som sluknet. Flere av sønnene er arbeidere i menigheten. Bekkevolds hjem har vært en veldig velsignelse for menigheten, og han og hans hustru har skrevet mange verdifulle sanger.

I de siste år har han vært skrøpelig og har deltatt mindre på møtene og nesten ikke på stevnene, men likevel langt ifra glemt. Det beviste begravelsen og minnemøtet, hvor såvel nye som gamle venner kom reisende fra flere land.

Personlig har jeg usigelig meget å takke familien Bekkevold for. Han var meg en hjelp og velsignelse fra jeg som 15 år gammel kom til menigheten. Må Gud mektig velsigne hans hustru og barn og barnebarn, som er så tallrike iblant oss og er til så stor velsignelse.

Eders dypt takknemlige bror,