Stevnereferat: Ungdom/barn 1970

Ungdomsstevnet

Mange omvendelser, mange fornyelser, større erkjennelse og mer gudsfrykt. Slik virket ungdomsstevnet i mange unges liv. Flere hundre unge i alderen 14—35 år fra Norge og mange andre land var samlet til møter. Her skal gjengis en del av stevnets hovedinnhold:

1. Joh. 2, 14. Her skrives det bl. a. til unge. Om disse unge står det tre ting: 1) «I er sterke». 2) «Guds ord blir i eder». 3) «I har seiret over den onde».

De var altså sterke i Herren i sin ungdom. Ikke sterke i seg selv. Sterke i Herren blir vi ved å tro hans ord og ved å være lydig mot det. Og når en som disse unge tar til hjertet en mengde Guds ord som blir fast i ens hjerte natt og dag, da er det allerede skjedd veldige ting i ens liv midt i ens ungdom. Ja, de hadde seiret over den onde. Dette lykkes når en kun har én eneste levende interesse: Å tekkes Gud.

Svakhet er ikke noe uskyldig. Man må komme i nød over sin svakhet. Eks.: Den ene gjør en synd fordi han har sitt sinnelag i de onde gjerninger. En annen vil egentlig ikke den veien, men er svak og ettergivende og havner i samme synd. Resultatet blir altså det samme. — Samsons styrke vek fra ham fordi han ikke ble i det løfte han hadde gitt Gud. I 1. Joh. 5, 18 ser vi at den som er født av Gud, tar seg i vare. Tar man seg ikke i vare, kan man føre seg selv inn i fristelser som man ikke får nåde til å seire i. Gud gir nåde til den som tar seg i vare.

Fil. 4, 19. Den enkeltes hunger og tørst er forskjellig. Hver enkelt kan sammenlignes med et kar, og alle kar har forskjellig størrelse. Er trangen stor, da fyller Gud på. Har man liten trang og lyst, blir resultatet deretter. Paulus bad om at Gud måtte fylle den enkelte med all lyst til det gode og virksomhet i troen. 2. Tess. 1, 11. Dette kan vi be om for vår egen del også. Når vi blir mektig fylt med all lyst til det gode, da blir det fart i det hele. Vi er skapt til virksomhet, skapt til gode gjerninger. Mange rekker mye på kort tid, får besøkt så mange, får gitt bort så mye, hjulpet så mange. Hvorfor? De er fylt med en mektig lyst til det gode. En kan be om nådegaven til å hjelpe, om en mektig lyst til det gode, til underordnelse, til lydighet osv. Og Gud skal etter sin rikdom fylle all vår trang i herlighet.

Ved å opphøye seg, modnes man for Antikrist. Ved å fornedre oss modnes vi for Kristus. Den seg selv fornedrer skal opphøyes. Han står altså i en sterk stilling.

Til hjelp ved valg av yrke: Rom. 12, 16.

Til hjelp ved valg av ektefelle: «Den som tror, haster ikke.» Esaias 28, 16.

Vi er kalt til et overflodsliv. Til forvandling. Det glade budskap er budskapet om forvandling. Hvor herlig det er med ungdom som opplever sannheten i Pred. 8, 1: «Visdommen gjør menneskets ansikt lyst, og trossen i hans åsyn forvandles.» Visdom og tross hører ikke sammen. Tross er dårskap.

For at forvandling skal skje, må først en ny fødsel finne sted. Den nye fødsel kan bevises ved at man begynner å vandre i rettferdighet. 1. Joh. 2, 29. Og man blir lik den man er født av. Når en kommer i nød over sin synd, er det anledning til å bli født på ny og begynne på den velsignede forvandlingens vei.

Kol. 2, 2: «for at deres hjerter må . . . knyttes sammen i kjærlighet.» Verdens statsmenn makter ikke å knytte hjertene sammen. Ingen filosof, psykolog eller vitenskapsmann makter det heller. — Men Gud kan! Hans ord er mektig dertil. Ære være Gud for det han har gjort og gjør og skal gjøre iblant oss i så måte! Han knytter hjertene sammen i kjærlighet.

Lovløsheten går ut på å gjøre alt som er synd, til normalt. Følelsesløs overgir man seg til skamløshet. Efes. 4, 19. Til å begynne med er det ikke følelsesløst, men går man videre i synden, går det i retning av følelsesløshet. Følelsesløs overgir man seg da til urenhet, til ukyskhet, til havesyke osv.

I Ordspr. 23, 27—28 står det om skjøgen at hun øker tallet på de troløse blant menneskene. Vi er kalt til ved vårt liv å øke de trofastes tall.

Etter ungdomsstevnet hadde de unge brødre et rikt samvær i 2 dager med innholdsrike og givende møter. De unge søstre kom også sammen til egne møter i dette tidsrom.

Her er noen glimt i fra brødremøtene:

Ytterst få er virkelig saktmodig.

Treghet er synd.

Åndens åpenbarelse gis til den som uselvisk er innstilt på å være til gagn. Det er en åndelig «oppfinnerånd» som gjør oss oppfinnsomme i det gode. Denne oppfinnsomhet, disse Åndens åpenbarelser har vi bruk for over alt, i hjem, på arbeidsplassen og i menigheten.

I evangeliet har Jesus gitt oss alle muligheter om vi lyder ham.

Vannet er fiskens livselement. Leve i håpet og glede seg i håpet, det er disiplens livselement.

Kan du ikke være en tjener der du er, blir du ingen tjener ved å reise til misjonsmarken.

Nøden lærer en å be. Mangel på bønn er mangel på nød for eget eller andres behov.

Dø bort fra å ville sees og å ville høres!

Barnestevnet.

Barna hadde også sitt stevne. En stor barneskare var samlet. Det ble undervist i Guds ord. Spesielle bibeltimer og bønnemøter ble arrangert, og på møtene deltok barna selv med bønn, vidnesbyrd og sang. Og som vanlig var det avsatt tid til lek og badning.

Gud velsignet rikt også dette stevne, og barna fikk mye godt med på livsveien. De ble formant til å sette stor pris på sine gudfryktige foreldre, som ikke nøyer seg med å gi barna gaver og jordiske goder, men som elsker dem og ber med dem og vil ha samfunn med dem. Likeså å være takknemlige for menigheten, for vennene som de er omsluttet av. De sanne venner, de venner som arbeider for barnas beste både for tid og evighet, de er samtidig Jesu venner. Hvilken rikdom det er for barna å være omsluttet av denne hellige venneskare!

Med barnestevnet var sommerstevnene på Brunstad avsluttet for i år. Det var en rik tid med stor velsignelse både for store og små. Og det Guds ord som så rikelig ble utsådd, skal bære rik frukt til Guds ære.