Lær av meg! for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet

«Lær av meg! for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet,

så skal I finne hvile for eders sjeler.» Matt. 11, 29. Jesus Kristus er jo vår læremester i alt godt og guddommelig. Istedenfor «saktmodig og ydmyk av hjertet», kunne det jo ha stått f. eks.: «full av kjærlighet og visdom», eller «full av sannhet og rettferdighet».

Men hva han i øyeblikket valgte å innby til å lære av ham, det valgte han nok med omhu, ifølge den visdom som var i ham!

Han hadde erfaring for hvor harde og forherdet selv hans utvalgte disipler kunne være, og uten ydmykhet av hjertet får vi jo i det hele tatt ikke nåde av Gud, og det vil si det samme som at vi ikke får hjelp til å lære det vi er kalt til å lære. —

Og uten å være saktmodig og stille kan vi jo ikke høre hans røst, og hvorledes skulle vi da kunne lære??? — Vil vi høre hans røst, må vi selv tie stille, og komme til ro og hvile i vårt indre. Altså er det disse to ting vi først og fremst må lære. Får vi ikke lært dette, får vi heller ikke lært alt det andre som innbefattes i vårt omfangsrike pensum. — — —

Det som Jesus først og fremst innbyr til å lære av ham, er det stikk motsatte av alt det harde! Den som er saktmodig og stille, er ikke hard, og enda mindre er den hard som er ydmyk av hjertet!

Og nettopp fordi da hjertet er mykt og bløtt, er man hørsom og mottagelig for alt det andre — alle de andre Kristi dyder — som vi er kalt til å få del i. Altså lykkes det hele! Halleluja!

Et særdeles betegnende kjennetegn på alle de som er saktmodige og ydmyke av hjertet, er at de under alle omstendigheter hviler i Gud. —