Revolusjon

Revolusjon

Tiden vi lever i, er full av revolusjoner, men de begynner alle i den gale retningen. Derfor blir alt galt. — Den største revolusjonen har Jesus begynt. Den er ennu ikke kommet til sin avslutning. Når den avsluttes, blir det en kolossal omveltning. Jesus er kalt Fredsfyrsten. — «Gjør ende på krigene over hele jorden, bryter buen sønder og hugger spydet av, vognene brenner han opp med ild.» Sal. 46, 10.

Alle revolusjoner begynner utover for å omvelte forholdene omkring seg, og de ender i uro, tvang og hevn. Jesus begynte en revolusjon innover, i sitt eget legeme. Når den avsluttes utover, blir det fred.

«Ettersom da barna har del i blod og kjød, fikk også han i like måte del deri, forat han ved døden kunne gjøre til intet den som hadde dødens velde, det er djevelen.» — «For derved at han selv har lidt og har vært fristet, kan han komme dem til hjelp som blir fristet.» Hebr. 2, 14. 18.

I meg, sier Paulus, det er i mitt kjød, bor intet godt. Rom. 7, 18. Det samme kjød har alle mennesker. Det heter: «Kjødet med dets lyster og begjæringer.» Gal. 5, 24. Det bor altså ikke noe godt der. Det kjødet fikk Jesus del i. Det er forferdelige ting som skjer i verden, og det kommer alt sammen fra kjødet med dets lyster og begjæringer. Jak. 4, 1. Der begynte Jesus sin revolusjon. «Dersom I lever etter kjødet, da skal I dø, men dersom I døder legemets gjerninger ved Ånden, da skal I leve.» Rom. 8, 13. Jesus innvidde den veien — å døde legemets gjerninger. Han led idet han ble fristet. Det var ved alt det som bodde i kjødet, at han kunne fristes. Jak. 1, 14. Ved døden gjorde han den til intet som hadde dødens velde. — Han som hadde dødens velde, hadde makt over menneskene ved deres lyster og begjæringer. Når nå Gud sendte sin Sønn i syndig kjøds lignelse, ble synden i kjødet fordømt. Rom. 8, 3.

Det var en veldig revolusjon som her foregikk i Jesu legeme. Alt det begjæret som bodde i kjødet, skulle dødes, slik at Jesus ble uten synd i fristelsen. Hebr. 4, 15. Denne død er kalt Jesu død. 2. Kor. 4, 10—11. Og ved denne død gjorde han ham til intet som hadde dødens velde. Dermed mistet djevelen sin forbindelse med kjødet og sitt velde til å døde.

Det kostet Jesus en stor lidelse i kjødet for ikke å synde i fristelsen. 1. Pet. 4, 1. Dette er beskrevet slik i Hebr. 5, 7—9. «Og han har i sitt kjøds dager med sterkt skrik og tårer frembåret bønner og nødrop til ham som kunne frelse ham fra døden, og han ble bønnhørt for sin gudsfrykt, og således lærte han, skjønt han var Sønn, lydighet av det han led, og da han var fullendt, ble han opphav til evig frelse for alle dem som lyder ham, og ble av Gud kalt yppersteprest etter Melkisedeks vis.»

Melkisedek er, når hans navn skal utlegges, «rettferdighets konge, men dernest også Salems konge, det er freds konge.» K. 7, 2. Profeten beskriver denne revolusjon i Es. 63, 1—8, og det står i K. 53, 7: «Han ble mishandlet, enda han var elendig. Og han opplot ikke sin munn, lik et lam som føres bort for å slaktes, og lik et får som tier når de klipper det, han opplot ikke sin munn. — Det var en veldig utdannelse Menneskesønnen fikk for å bli Fredsfyrste. Denne revolusjon i sitt eget legeme for å oppreise det til et tempel for Gud, åpenbarte han en gang ved å lage seg en svepe og rense templet. Dette forstod disiplene først etter hans oppstandelse. Joh. 2, 15—22. Det var skrevet om ham: «For nidkjærhet for ditt hus har fortæret meg.» Salm. 69, 10.

Jesus skal ikke være alene om å gjøre denne revolusjon. Han skal ha 144 000 med seg. Og det er skrevet slik: «Men de som hører Kristus Jesus til, har korsfestet kjødet med dets lyster og begjæringer.» Gal. 5, 24. Nå er tiden for deres utdannelse, idet de bærer Jesu død i sitt legeme og blir uten synd i fristelsen. Dertil kan vi alle få hjelp fra nådens trone. Hebr. 4, 16. «Den som seirer, ham vil jeg gi å sitte med meg på min trone, likesom jeg og har seiret og satt meg med min Fader på hans trone.» Åp. 3, 21. Når alle disse også har fått sin utdannelse som fredsfyrster, skal de samles til ham i skyen. 1. Tess. 4, 17. 1. Kor. 15, 23. De står med Lammet på Sion, mens Guds dom går over Babel, den store skjøge. Åp. 14, 1—8.

Etter bryllupet kommer Jesus tilbake med alle de hellige. Da først skal revolusjonen skje utover. Åp. 19, 7—21. Resultatet blir at dyret og den falske profet blir kastet levende i ildsjøen som brenner med svovel, og Satan bindes for tusen år. En herlig revolusjon som resulterer i et fredsrike, hvor ingen mer skal lære å føre krig. Mika 4, 3—4.