Livssamfunn
«Dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre». Det er altså vår vandring som gir virkelig samfunn, eller med andre ord: vårt liv. 1. Joh. 1, 7.
Dette faller helt sammen med de nesten utrolige ord i Joh. 17: «forat de alle skal være ett likesom du Fader i meg og jeg i deg.» Også her står det likesom. Det er altså nesten utrolig, men dog sant! Denne fullkomne enhet er et livssamfunn, et samfunn oppstått ved vandring i Guds sanne lys på alle områder, eller m.a.o. ved å seire over all bevisst synd. Eller m.a.o. at vi alltid taler sannhet, alltid gjør rettferdighet, alltid elsker hverandre, alltid er fredsommelige, alltid er gode, alltid saktmodige, alltid ydmyke, alltid tålmodige og langmodige, alltid underordner oss slik som Bibelen tydelig lærer, og alltid er enige, Gud til ære og pris! Slik som det f. eks. står i 1. Kor. 1, 10: «. . . så I alle taler det samme, og at det ikke er splittelser blant eder, men at I alle har samme sinn og samme mening, og at I er fullstendig sammenføyet!!!»
Tenke seg til at dette, som nesten alle troende i hele verden er sikker på er umulig, dette som Jesus bad Faderen om, det går i oppfyllelse blant oss, selv om det ellers er ukjent i denne verden som er overfylt av splid og partier alle vegne! —
Flere og flere kommer til denne guddommelige enhet midt for nesen på all verdens, og hele den religiøse verdens uavlatelige uenighet, strid og spetakkel!
Jesu yppersteprestelige, innholdsrike bønn går i oppfyllelse! Halleluja!
Troen på dette er som Jesus selv uttrykte det, meget sjelden å finne. — Men den finnes!
Høylovet være Herren!