Blir du med - er du med?

Blir du med? — Er du med?

Det er mange som spør seg selv og andre: Blir jeg med når Jesus kommer for å hente sin brud? Jeg tror knapt jeg har hørt noen har spurt: Er jeg med blant dem som blir opprykket? Å spørre: Blir jeg med? er meningsløst, men å spørre: Er jeg med? det er det mening i. En kan ikke bli med uten at en er med.

Hva betyr så det å være med? «For vi har ikke kamp mot blod og kjød, men mot makter, mot myndigheter, mot verdens herrer i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrummet.» Ef. 6, 12.

«Vi har ikke kamp mot blod og kjød.» Det betyr at vi ikke har imot noe menneske. Det er ikke noe menneske som står i veien for oss. Det er ingen ting vi ikke har tilgitt. Det er intet menneske vi baktaler. — Er du med iblant dem som har det slik?

Men vi har kamp «mot makter, mot myndigheter, mot verdens herrer i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrummet.» — Er du med i denne kampen, eller lar du deg påvirke av den ånd som nå er virksom i vantroens barn? Ef. 2, 2.

Å være med i denne kampen betyr å bære vanære fordi en ikke skikker seg lik med denne verden. Men ikke bare det, en har også opptatt kampen imot de åndsmakter som er virksomme i vår samtid. Rom. 12, 2. Noah fordømte verden ved det han gjorde. Hebr. 11, 7. Lot bodde som fremmed i Sodoma, og de kjente det slik som han alltid ville oppkaste seg som dommer. 1. Mos. 19, 9. Han led dag for dag pine i sin rettferdige sjel ved de lovløse gjerninger han så og hørte. 2. Pet. 2, 8. — Er du med blant dem som lider og strider?

«Mot verdens herrer i dette mørke.» Iblant disse var også fariseerne, og folket var redd for å bli utstøtt av synagogen. Joh. 12, 42—43. Fordi en vil ha ære av mennesker, legger en seg under denne verdens herrer i dette mørke, enten det er religiøse eller verdslige. En vil være med i det som er stort i menneskers øyne. Da er en også med i det som er en vederstyggelighet i Guds øyne. Luk. 16, 15.

Vi taler visdom blant de fullkomne, men en visdom som ikke tilhører denne verden eller denne verdens herrer. Hadde de kjent den, hadde de ikke korsfestet herlighetens herre. 1. Kor. 2, 4—8.

Vi ser at det går ikke an å forene den visdom som er ovenfra, med den som denne verdens herrer har. «Et naturlig menneske tar ikke imot det som hører Guds Ånd til, for det er ham en dårskap.» V. 14. Holder du på med å forklare og forklare din kristendom for det naturlige menneske, slik at du kan unngå deres vanære, eller har du opptatt kampen imot dem?

«La eders lender være ombundet og eders lys brennende, og vær I likesom folk som venter på sin herre når han vil fare hjem fra bryllupet, forat de kan lukke opp for ham straks han kommer og banker på!» Luk. 12, 35—36.

Er du med? — Er du ikke med, så blir du ikke med i opprykkelsen. Å kjennes ved Menneskesønnen er å kjennes ved hans ord, og å la det lyset han tendte, brenne videre. Da vil Menneskesønnen kjennes ved deg for Guds engler. — Er du med, så blir du med.

Å fornekte ham er ikke å la det ord han talte, få makt, ikke å la lyset skinne. Da vil også han fornekte deg for Guds engler. Da er det også klart at du ikke er av dem som opprykkes.