Bedrøvelse etter Guds sinn

«Bedrøvelsen etter Guds sinn

virker omvendelse til frelse, som ingen angrer.» 2. Kor. 7, 10. Vårt sinnelag dikterer våre gjerninger. — Det er altså sinnelaget det kommer an på. Jo bedre sinnelag, dess bedre gjerninger. «Så fatt da et annet sinn!» Ap. gj. 3, 19. Man kan altså fatte (gripe) et bedre sinnelag enn det man har, og dette gir seg da utslag i alle de bestanddeler hvorav vårt liv består. —

Akkurat som det er mange grader av dårlig sinnelag, slik er det også mange grader av godt sinnelag, men Guds sinn er og blir Guds sinn, det absolutt fullkomne sinnelag. —

«La dette sinn være i eder, som og var i Kristus Jesus», Fil. 2, 5, han som av seg selv frivillig fornedret seg så dypt, og trofast og tålmodig led alt for vår skyld!!! Tenk — at dette virkelig går an! Det ser vi aller tydeligst av 1. Kor. 2, 16: «. . . men vi (Paulus og Sostenes, 1. Kor. 1, 1) har Kristi sinn!!! — — — Og vi kan også se det tydelig hvis vi legger merke til alt det som står om Paulus’ liv og tjeneste!! Det er nesten utrolig, men dog sant. —

At det er flere grader av edelt sinn, det ser vi tydelig av Ap. gj. 17, 11: «Men disse var av et edlere sinn enn de i Tessalonika, de tok imot Ordet med all godvilje, og gransket daglig i Skriftene, om det var således som det ble sagt dem.» De i Tessalonika hadde et edelt sinn, men de i Berøa hadde et enda edlere sinn. De tok ikke bare imot Ordet med godvilje, og gransket endel i Skriftene av og til, men de tok imot med all godvilje, og gransket daglig. Ja, hvor mange har vel et så edelt sinn?

Men høyt hevet over dette, står Guds og Kristi sinn!!! Og selv dette er oppnåelig! — — —

Hovedspørsmålet er: Men hvorledes skal vi kunne oppnå det? Og denne hemmelighet har den såre vise apostel, han som selv hadde Kristi sinn åpenbaret i 2. Kor. 7. Det er ved å bli bedrøvet over seg selv, fordi vi ikke på langt nær har et så edelt sinn, samt ved å være så hungrig etter likedannelse med Kristus at vi virkelig av hele vårt hjerte lenges og trenges etter noe så guddommelig som Guds eget sinnelag! — — —

I vers 11 finner vi disse ekstraordinært betegnende ord: «just dette! at I ble bedrøvet etter Guds sinn, hvilken iver det virket hos eder . . .»

Ja, det er just dette, og ikke noe annet som virker så sterkt! Vi kan si at dette er som en magnet som trekker Guds sinn ut av Ham, og inn i vårt hjerte. Det er helt tydelig at denne store bedrøvelse mangler hos de aller, aller fleste, dessverre! At man er enig i alt det gode og edle, og at man ikke har noe imot å kunne få del i det, dette virker nesten ingenting.

Men hva Jakob formaner til, ville nok hjelpe adskillig, hvis man da fulgte denne formaning: «Kjenn eders nød og sørg og gråt! Eders latter vende seg til sorg, og gleden til bedrøvelse!» Jak. 4, 9. Og hvorledes får man best kjennskap til sin sanne nød? Just ved å gi nøye akt på alle Skriftens formaninger, og så tenke seg godt om, og erkjenne hvor sørgelig dårlig og lite man har elsket å leve etter alt dette gode og edle!

Å gjøre slik, det virker en radikal og underfull omvendelse, som ingen angrer.