Lyst til Guds lover

Lyst til Guds lover

Paulus hadde lyst til Guds lov etter sitt innvortes menneske. Rom. 7, 22. Det er det samme som å ha lyst til hellighet, rettferdighet og godhet. Rom. 7, 12. Han hadde ikke lyst til syndens og dødens lov, Rom. 8, 2, den som driver menneskene til å synde. I all sin ferd hadde Paulus lyst til å gi menneskene det gode, både åndelig og legemlig. Drevet av Kristi kjærlighet gikk han ingen for nær. 2. Kor. 7, 2.

Det som en har lyst til, er blitt en del av ens natur. De ugudelige har lyst til å leve etter sine lyster, og blir onde og selvopptatte. Paulus hadde lyst til å fornekte sine lyster og leve for andre, og han ble god. Han hadde det slik som han formaner «forat ikke vi skal ha lyst til det onde.» 1. Kor. 10, 6.

Paulus tjente i menigheten med iver og glød. I sin nidkjærhet for det gode, får han kjenne at han blir tatt tilfange av «den annen lov i lemmene.» Rom. 7, 23. Den første lov var Guds lov som han hadde lyst til, og som gjorde ham god. Den annen lov var i ham selv, og tok ham tilfange, så han utbryter: «Jeg elendige menneske! hvem skal fri meg fra dette dødens legeme?» Rom. 7, 24.

Paulus fant seg som et elendig menneske, tross han bare hadde lyst til det gode. Hva besto elendigheten i? Var det dårlig samvittighet for sløvhet, unndragelse og tom ære osv? Nei, det var ingen bebreidelser for synd. Paulus var løst fra kjødet ved Kristi legeme og tjente Gud i Åndens nye vesen. Rom. 7, 6. Paulus elsket Guds lover og åpenbarelser, 2. Tim. 4, 8. Så det elendige besto i at han fikk se seg selv. Det var utslag av den annen lov i lemmene.

Det er lysten som driver verket, heter det, og slik er det også i det åndelige. Det er når en har lyst til det gode, at det blir hat til det onde. Ved hunger og tørst etter Guds lover, får en del i guddommelig natur.

Syndens og dødens lov, Rom. 8, 2, som tvinger mennesket til å synde, var Paulus fri fra, men det Ånden etter den annens lovs virkninger åpenbarte, det elsket han. Det var hans lyst å gi akt på seg selv og på læren. 1. Tim. 4, 16, og å finne sitt liv og miste det.

Paulus fant den lov som viste ham at det onde lå ham for hånden, når han ville gjøre det gode. Rom. 7, 21. Det å ha lyst til slike lover, som gjør en ringe i sine egne øyne, er usigelig stort, og gir en åndelig ballast.

Det er mange velsignede Guds lover til å løse oss fra synden, og til å binde oss til Kristus, 2. Kor. 1, 21, men deres virkninger avhenger av den lyst vi har til dem. Må Gud virke mektig i oss all lyst til det gode. 2. Tess. 1, 11.