Å så er lønnsomt

Å så er lønnsomt

«Med Guds rike er det således som når et menneske kaster sæden i jorden og sover og står opp, natt og dag, og sæden spirer frem og blir høy, uten at han selv vet av det. Av seg selv bærer jorden grøde: først strå, så aks, så fullt korn i akset.»

Mange tar dette som en trøst for sitt åndelige liv, som ikke har noen synlig vekst. De sier at en skal ikke se på seg selv, om en vokser åndelig eller ei, for Jesus sier at sæden vokser av seg selv uten at vi vet det. Når vi bare hører Guds ord, så skal vi ikke bekymre oss om veksten. Bonden sover og står opp natt og dag, og sæden spirer av seg selv, uten at han selv forstår det. Så slike ting forstår vi ikke.

Andre igjen kan ikke få det til å stemme med at vi skal arbeide på vår frelse og avlegge all urenhet og all levning av ondskap og ta med saktmodighet imot det ord som er innplantet i oss, og som er mektig til å frelse våre sjeler! Fil. 2, 12, Jak. 1, 21, og mange andre vers.

Feilen er at de gjør ikke forskjell på mannen som sår, og jorden som tar imot sæden. De forklarer det som om det var én person. Når én sår Guds ord, forklarer Jesus i en lignelse før, kan sæden falle både her og der, men faller den i god jord, hos slike som tar imot den, da bærer den frukt — tretti, seksti og hundre fold. Men han som sådde, vet ikke hvem som hørte det og var god jord — som tok imot det. Han går videre, sover og står opp. Det han sådde og som falt i god jord, vokser uten at han vet det. De tok imot sæden som et Guds ord, og det viser seg virksomt i dem som tror. 1. Tess. 2, 13. Gud, han har gitt vekst. 1. Kor. 3, 6. Mannen hadde sådd det ord at de skulle avlegge all urenhet og ondskap og med saktmodighet ta imot det ord han innplantet i dem, for det var mektig til å frelse deres sjeler. De som var god jord, tok imot det, og Gud gav vekst. Han virket i dem både å ville og å utrette, og de arbeidet på sin frelse. Han som sådde, hadde gitt dem den forståelse at de skulle gjøre alt uten knurr og tvil. Fil. 2, 12—15.

Siden treffer mannen disse mennesker igjen. Da var sæden vokst opp uten at han visste av det. Det var blitt stor forandring i deres liv, og de kunne fortelle mannen at de hadde tatt imot det han hadde sådd, og hvorledes det hadde virket i deres liv.

«Således skal mitt ord være, som går ut av min munn, det skal ikke vende tomt tilbake til meg, men det skal gjøre det jeg vil, og lykkelig utføre det som jeg sender det til.» Es. 55, 10—11.

Det som gjelder, er at det vokser frem brødre som har ord som er gått ut av Herrens munn. Jer. 33, 18. Er du en slik en, da gjelder det å så. Det kan se håpløst ut, men Herrens ord vender ikke tomt tilbake. Det har en veldig spireevne, forklarer Jesus videre, og sammenligner Guds rike med et sennepsfrø. Det har vist seg gjennom alle tider at det som så så ringe ut, vokste seg sterkt og gjorde omveltning i både bygder og byer og hele land.

Derfor, følg formaningen i Pred. 11, 6: «Så din sæd om morgenen, og la ikke din hånd hvile når det lider mot aftenen.» — Likeså er disse to lignelsene av Jesus en veldig oppglødning til å arbeide.