Fryktens ånd

Fryktens Ånd

«Hvem kjenner din vredes styrke og din harme, således som frykten for deg krever?» Sal. 90, 11. Det gjør de som har fryktens ånd. Es. 11, 2. Derfor er det uhyre viktig at en i sitt gudsforhold får den rette forståelse av Herrens frykt.

Gud har ikke bare en usigelig godhet til menneskene, men han har også en forferdelig strenghet over synden. Rom. 11, 22. Om strengheten kan det vel ikke sies med tydeligere ord, enn det den tredje engel taler i Åpb. 14, 9—11. De som tilbeder dyret skal pines i all evighet, uten hvile dag og natt.

Av mangel på frykt for Gud tas ikke synden alvorlig nok, en tenker at det er ikke så farlig. Den som stjeler litt, skal nok passe seg for å havne i fengsel, og om en tenker litt nedsettende om en broder, så skal en nok ikke bli ond. Men her gjør syndens svik seg gjeldende. Hebr. 3, 13. Synden gjør dum og forherder, så før en vet av det er en falt ifra den levende Gud. Hebr. 3, 12.

At det er grader i Guds vrede tenker en ikke på, når en gang på gang gjør de samme synder. Ved hårdhet og ubotferdighet opphoper en seg vrede. Rom. 2, 5. Ved å hate synden kommer en til dens død og fryktens ånd kan hvile over en.

Paulus spør i 1. Kor. 6, 1: «Våger noen av eder, når han har sak mot sin neste, da å søke dom hos de urettferdige, og ikke hos de hellige?» Ja, har en ikke fryktens ånd så våger en det og mere til. En våger å kle seg forfengelig, en våger å se, tenke og tale ondt, og å unndra seg Guds påminnelser i samvittigheten.

Fryktens ånd ser alvoret i styrken av Guds vrede, den som kommer på grunn av hor og havesyke. Efes. 5, 6. Denne vrede er innenfor nådens husholdning, og en kan omvende seg og få tilgivelse. I motsetning har en den vredes vin som ublandet skjenkes til mennesker med dyrets ånd. Åpb. 14, 10—11. Her har utviklingen i synden nådd sin fulle modenhet. Forferdelige alvor.

I den gamle pakt er det flere eksempler på Guds strenghet. Korah, Datan, Abiram og to hundre og femti av de ypperste av folket, sammen med sine hustruer og barn, ble på et øyeblikk oppslukt av jorden, 4. Mos. 16. kap. Det var Guds veldige harme over oppsetsighet mot lederne i menigheten.

Ussa ble slått ihjel fordi han tok i Arken. 2. Sam. 6, 6—7. Dette kan ikke forstås uten ved Herrens frykts ånd. Da David så det som skjedde med Ussa, står det: «Den dag ble David oppfylt av frykt for Herren.» 2. Sam. 6, 9. Slik kan en med uomskåret hjerte, høre og se Guds åpenbarelse i menigheten, men sykne hen på mangel av alvor.

To sønner av Aron dristet seg til i sin prestetjeneste å bære fremmed ild på alteret, og de ble slått til døde. 3. Mos. 10, 1—2. Ingen prest som hadde et lyte, måtte trede nær til for å frembære Guds mat. 3. Mos. 21, 17. Var disse lover dødsens alvorlige, så er Åndens lover ikke mindre strenge. Den åndelige død begynner øyeblikkelig når det hellige broder- og presteskaps lover brytes.

Ananias og Safira ble slått ned på grunn av løgn. Ap. gj. 5, 1—10. Det bør for all tid være et avskrekkende eksempel på Guds kolossale strenghet. Synderen drister seg til hundre ganger å gjøre det som ondt er, fordi dommen over den onde gjerning ikke fullbyrdes straks. Pred. 8, 11—12. Slikt skjer når en er helt blottet for fryktens ånd, og har lite kjennskap til Gud.

«La oss derfor med iver søke å lære Herren å kjenne.» Hos. 6, 3. Den enkleste lære om Guds strenghet er: «Gud lar seg ikke spotte, for hva et menneske sår, det skal han og høste.» Gal. 6, 7.

Guds strenghet og uendelig godhet kommer klart frem i at han hjemsøker fedrenes ondskap på barn i tredje og fjerde ledd, men viser miskunn i tusen ledd. 2. Mos. 20, 5—6. Det er i denne Guds miskunnhets godhet vi må leve. Med Herrens frykt i hjertet, kan vi få kjennskap til både styrken av hans vrede og hans harme, så vi heller vil dø enn å bryte det minste av hans godhets lover og bud.

Har en ikke frykt for at det ord en hører skal bli en til nytte, så kan en i årevis høre de kosteligste sannheter, uten at det blir forvandling. Når Jesus kommer som en tyv, skal slike mennesker være nakne og deres skam skal sees. Åp. 16, 15.

Må Guds godhet drive oss til en stadig dypere omvendelse og hans store strenghet bevare oss i fryktens ånd. Hvem kjenner i sannhet Guds vredes styrke og harme således som en bør kjenne den?

Gud gi oss stor nåde dertil for sitt navns skyld.