«Men nå er I Kristi legeme, og hans lemmer»
«Vet I ikke at eders legemer er Kristi lemmer?» 1. Kor. 6, 15. Dette er et meget berettiget spørsmål! Hvor mange har vel noensinne visst det? Eller trodd det og praktisert det?
Det er en usigelig stor og herlig og helt igjennom radikal sannhet som kun kan fattes ved tro, og absolutt ikke ved fornuft. Kristus er hodet for dette legeme, og vi som er hans disipler danner resten av hans legeme enhver især etter sin tilmålte del.
Kristus, som er hodet, er oppreist fra de døde og er hinsides, mens resten av legemet er på jorden en kort tid, noen av gangen, akkurat som Jesus selv var det.
Den levende tro på dette at enhver av oss er en del av Kristus, gir oss i aller, aller høyeste grad en mektig gudfryktighetens kraft til å holde oss langt, langt borte fra å gjøre noen som helst slags bevisst synd.
Gjør man synd, da er man i alle fall, selv om man egentlig er et lem på hans legeme, ute av funksjon. Da er man ikke i Kristus. Selvfølgelig ikke! For da ble det jo som om Kristus skulle ha syndet, og noe slikt er jo helt utelukket.
Denne tankegang finner vi i 1. Kor. 6, 15. Skulle en som er et lem på Kristi legeme falle i hor f. eks., da har vi jo så å si latt et lem på hans legeme bedrive hor! For en uhyrlig tanke! Hvor avskrekkende!
Men det er selvfølgelig ikke Kristus som har syndet, fordi vedkommende var absolutt ikke i Kristus (ikke i funksjon som hans legemes lem) når han syndet. Hvor meningsløst snart å være i Kristus, og snart utenom. —
Slik blir det også med all annen slags synd. Det er jo meningsløst, ja en skandale, å være vred eller irritert eller fornærmet eller misfornøyd eller baktale eller lyve eller trette eller være bekymret for noe som helst, når man regner seg for å være et lem på Kristi legeme! —
Men hvem har vel, på ramme alvor, trodd seg å være et lem på hans legeme? Hvem har vel forstått det slik og oppført seg som et slikt lem??? Dog er det bedre sent enn aldri!
En levende tro på denne kolossale sannhet vil gjøre den aller, aller største virkning! Ved den kommer man langt, langt bort fra å gjøre synd! Høylovet være Herren!!!